Bokelskere.no

Du har nok rett i at ære også er et viktig tema her, Lillevi.

Siden du nevner De elendige, ser jeg en parallell hvor de begge omtaler sladderens makt:
For enten det medfører riktighet eller ikke, har det som blir sagt om mennesker, ofte like mye å si for deres liv og især for deres skjebne, som det de virkelig gjør. (De elendige.)
An-Magritt ante ikke at mistanken kom til å følge henne i alle dører helt til hun senkedes ned i graven. Videre i alt minne! Hexer og skjøgers lodd! (Plogjernet - fra kapitlet Blokken.)

Jeg har hele tiden hatt en oppfatning av at Kiempen virkelig stjal en hest, og synes å huske at han i første bok innimellom sier ting til seg selv som tyder på dette, men greier ikke nå i farten å finne det igjen...

Skal legge ut en omtale etter hvert - ser at jeg ikke rekker det i kveld :)

Ja nettopp. Disse to sitatene har jeg også bitt meg merke i, men kom ikke på dem i farten. Og de gjør meg så mismodig at jeg helst vil glemme dem. Ryktet - som løper så fort og gjør så mye skade. Er det slik vi mennesker er....

Fint om du finner ut om Kiempens synder.

(Obs - spoilervarsel!)
Jeg greide ikke å la være å lete etter Kiempens synder, vet du...

I kapitlet Den nadverdsøkende gjest ber Kiempen om å få gå til nattverd og vil skrifte for presten. Presten spør: "Har du brændt og røved?" og Kiempen svarer: "Je vart skammelig mistenkt for hestetyveri - for to elendige fillegamper. To halte øik. Ingenting verd i handel."
Du stjal de to hester?
Nei - nei - nei --- I Guds hus sto det redsel også av hans egne ord. Hans sjel sa ja - ja - ja.
Litt senere har han fortalt presten at han har sittet på straff, og presten sier: Da har du jo sonet din brøde.
Ja, for loven - men --- men je stjal bare den ene gampen. It den andre! Jo je tok begge to! Je trudde at Gud visste kvenn je var!

Så først prøver han vel å bagatellisere verdien av hestene, før han etter hvert tilstår tyveriet.