Bokelskere.no

Tusen takk for din flotte oppsummering av Plogjernet, Bjørg! Interessant og "to the point". Jeg leser den på nytt nå, godt i gang med Johannes. Oppsummeringen din hjelper meg å holde tråden - i An-Magritts utvikling, det rørende forholdet mellom Hestejelkeren og Pistolen, og hvordan gruvedriften og fjellbøndenes situasjon utvikler deg. Misnøyen med å være under Danmarks krone ser ut til å bli sterkere, eller komme sterkere til utrykk.

Du nevner misunnelse, hevn og kjærlighetsbudskapet som sentrale temaer for boken. Jeg vil også trekke frem ære. An-Magritt kjemper for å forsvare morens og bestefarens ære (som du skriver om) – og sin egen. Det at hun blir anklaget og arrestert, ligger over henne som en stor skam, selv om hun er uskyldig. Å forvare familieæren, om nødvendig med vold, går igjen i flere av Falkbergets bøker (Eli Sjursdotter, Den fjerde nattevakt, der Gunhild blir tvunget til gifte seg mot sin vilje for ikke ”skjemme ut” seg selv og familien). Falkbergets bøker bygger på en rik, muntlig fortellertradisjon og gir nok et realistisk bilde av tingenes tilstand i landet på den aktuelle tiden.

Her er enda et fellestrekk med Victor Hugos De elendige. Både Kiempen og Jean Valjean, lider over det gale de har gjort, og den straffen de har sonet. (Jean Valjean stjal et brød av nød.) I egne, og andres, øyne er dette en stor skam som forfølger dem livet ut.
Når det gjelder Kiempen, er jeg usikker på om han virkelig har stjålet, eller hvor mye som er løse rykter. Gjennom blant annet An-Magritts sak får vi et bilde av hvor lett en person kan straffes uten lov og dom. I kapitlet ”Den nye tiden” dukker stadsfysikus Didrik Eckhof opp og lager et visst oppstyr ved å kreve bevis for skyld før det dømmes – noe som er både uventet og upassende. (fra Bjørgs tekst)

Bjørg, vil du legge teksten din ut som en omtale under Plogjernet. Det hadde vært fint å ha den der :-)

Du har nok rett i at ære også er et viktig tema her, Lillevi.

Siden du nevner De elendige, ser jeg en parallell hvor de begge omtaler sladderens makt:
For enten det medfører riktighet eller ikke, har det som blir sagt om mennesker, ofte like mye å si for deres liv og især for deres skjebne, som det de virkelig gjør. (De elendige.)
An-Magritt ante ikke at mistanken kom til å følge henne i alle dører helt til hun senkedes ned i graven. Videre i alt minne! Hexer og skjøgers lodd! (Plogjernet - fra kapitlet Blokken.)

Jeg har hele tiden hatt en oppfatning av at Kiempen virkelig stjal en hest, og synes å huske at han i første bok innimellom sier ting til seg selv som tyder på dette, men greier ikke nå i farten å finne det igjen...

Skal legge ut en omtale etter hvert - ser at jeg ikke rekker det i kveld :)

Ja nettopp. Disse to sitatene har jeg også bitt meg merke i, men kom ikke på dem i farten. Og de gjør meg så mismodig at jeg helst vil glemme dem. Ryktet - som løper så fort og gjør så mye skade. Er det slik vi mennesker er....

Fint om du finner ut om Kiempens synder.

(Obs - spoilervarsel!)
Jeg greide ikke å la være å lete etter Kiempens synder, vet du...

I kapitlet Den nadverdsøkende gjest ber Kiempen om å få gå til nattverd og vil skrifte for presten. Presten spør: "Har du brændt og røved?" og Kiempen svarer: "Je vart skammelig mistenkt for hestetyveri - for to elendige fillegamper. To halte øik. Ingenting verd i handel."
Du stjal de to hester?
Nei - nei - nei --- I Guds hus sto det redsel også av hans egne ord. Hans sjel sa ja - ja - ja.
Litt senere har han fortalt presten at han har sittet på straff, og presten sier: Da har du jo sonet din brøde.
Ja, for loven - men --- men je stjal bare den ene gampen. It den andre! Jo je tok begge to! Je trudde at Gud visste kvenn je var!

Så først prøver han vel å bagatellisere verdien av hestene, før han etter hvert tilstår tyveriet.