Bokelskere.no

Noen praktiske tips har jeg egentlig ikke, da jeg ikke er bestefar og aldri kommer til å bli det, men jeg har jo hatt en. Det viktigste er nok ikke hvor mye tid dere tilbringer sammen, men hva dere gjør med tiden. Nå mistet jeg min eneste bestefar da jeg var liten, men det jeg husker er ikke alle de kjedelige søndagsbesøkene, det er hytteturer, snekring og ikke minst de massive spikerne han brukte. Å være bestefar er jo nesten som å være bonusfar, du kan gjøre alle de morsomme tingene uten å ta deg av disiplinen. Likte også forslaget til Hilde S, du er jo glad i dikt, det må være perfekt å sende henne dikt i posten med jevne mellomrom. Som liten syntes jeg det var kjedelig og dårlig gjort at det bare var foreldrene mine som fikk post.

Tenk litt på hva du vil lære henne og hvordan du vil hun skal huske deg :-)

Det viktigste for barna er tid fra de voksne. At man er "tilstede" når man er sammen med dem, interessert i hva de holder på med (lek). Min erfaring er at barn synes det er kjekt når en tar dem med ut i skog og mark, henter inn ting fra naturen og lager noe sammen med dem. Liker ungene å bli lest for så "utnytt" det til fulle! Kjøp spennende bøker, ta dem på fanget og les for dem.

Summasumarum så er det ikke så vanskelig å omgås barn; liker du dem, så liker de deg:-). Tid er mye viktigere enn alskens leker og duppeditter. Det er tiden man brukte sammen man husker når man selv blir voksen.

Du har en utfordring i og med at dere bor langt fra hverandre. Kanskje kan du med jevne mellomrom sende dem noen småting, der du skriver noen ord til dem som foreldrene kan lese høyt? Det kan være alt fra 1 ark med glansbilder, til et fint kort med bilde av noe du vet de liker. Med personlige ord fra bestefar som kanskje skriver at han er glad i dem, og at han gleder seg til neste gang dere treffes. Når de blir større så kan dere prate f eks via Skype. Om det ikke blir så mange ordene så får de i alle fall se bestefaren sin, slik at du ikke blir en fremmed for dem når dere treffes .

Gratulerer som bestefar og lykke til. Barnebarn er livets bonus sies det :-)

Har kun vært i Lillehammer en gang; året før OL. Da var jeg med på å "teste" ut OL-anlegget i forhold til transport og overnatting. Ei fantastisk uke husker jeg, og utrolig flott å stå på toppen av hoppbakken og se utover arenaen :-)

Du har fått mange gode råd, - og bare det at du er bevisst på rollen din som bestefar gjør meg sikker på at du vil være en flott støtteperson for barnebarna dine, - uavhengig av hvor du bor!

Mye skjer i unge menneskers liv. Tenk i hvert fall over dette:
Vil du bo på Lillehammer hvis din sønn og samboeren en gang i fremtiden flytter derfra.

For en heldig bestefar! Lillehammer er en koselig liten by :) 66 er jo ikke utgammelt, akkurat! Slå til :)

Ikke gjør noe overilt. Det går også an å leie og leie bort. Er du pensjonist har du all egen tid til å bestemme over selv. Kvalitetstid er bedre enn kvantitetstid, så ønsker du kanskje litt tid for deg selv også inn i mellom. Flytter du langt av sted vil du kanskje savne venner/barndomsvenner som du har felles minner med, favorittsteder. Buss går det jo fra Bergen til Lillehammer så transport vil ikke være noe problem. Flytter du vil også sønnen bli fastlåst der han er nå. :)

Dersom du vet at du kommer til å selge huset så gjør det nå. Du kan evt. ha en leilighet både her og der. For da har du mulighet å flekse litt og ikke være fastlåst noe sted. Selv har jeg bodd flere plasser opp igjennom årene pga av min fars jobb + skolegang flere plasser i Norge og utlandet.

Hvis du har mulighet til å leie ut huset, og på den måten har en "returbillett", ville jeg si: gi det en sjanse. Det er sannsynligvis en mulighet du har NÅ. Bekymring for en fjern framtid da du kan bli en belastning for de unge kan du håndtere når det eventuelt kommer.

Det er no mi meining om saka.

Hadde eg visst at det var så kjekt å bli bestefar så ville eg hatt det først.