Bokelskere.no

Mitt første barnebarn er blitt 2 år. Den neste kommer i April.
Vi bor langt fra hverandre. Jeg i Bergen og Mia på Lillehammer.
Vil gjerne ha gode råd om det å bli bestefar.

Noen praktiske tips har jeg egentlig ikke, da jeg ikke er bestefar og aldri kommer til å bli det, men jeg har jo hatt en. Det viktigste er nok ikke hvor mye tid dere tilbringer sammen, men hva dere gjør med tiden. Nå mistet jeg min eneste bestefar da jeg var liten, men det jeg husker er ikke alle de kjedelige søndagsbesøkene, det er hytteturer, snekring og ikke minst de massive spikerne han brukte. Å være bestefar er jo nesten som å være bonusfar, du kan gjøre alle de morsomme tingene uten å ta deg av disiplinen. Likte også forslaget til Hilde S, du er jo glad i dikt, det må være perfekt å sende henne dikt i posten med jevne mellomrom. Som liten syntes jeg det var kjedelig og dårlig gjort at det bare var foreldrene mine som fikk post.

Tenk litt på hva du vil lære henne og hvordan du vil hun skal huske deg :-)

Det viktigste for barna er tid fra de voksne. At man er "tilstede" når man er sammen med dem, interessert i hva de holder på med (lek). Min erfaring er at barn synes det er kjekt når en tar dem med ut i skog og mark, henter inn ting fra naturen og lager noe sammen med dem. Liker ungene å bli lest for så "utnytt" det til fulle! Kjøp spennende bøker, ta dem på fanget og les for dem.

Summasumarum så er det ikke så vanskelig å omgås barn; liker du dem, så liker de deg:-). Tid er mye viktigere enn alskens leker og duppeditter. Det er tiden man brukte sammen man husker når man selv blir voksen.

Du har en utfordring i og med at dere bor langt fra hverandre. Kanskje kan du med jevne mellomrom sende dem noen småting, der du skriver noen ord til dem som foreldrene kan lese høyt? Det kan være alt fra 1 ark med glansbilder, til et fint kort med bilde av noe du vet de liker. Med personlige ord fra bestefar som kanskje skriver at han er glad i dem, og at han gleder seg til neste gang dere treffes. Når de blir større så kan dere prate f eks via Skype. Om det ikke blir så mange ordene så får de i alle fall se bestefaren sin, slik at du ikke blir en fremmed for dem når dere treffes .

Gratulerer som bestefar og lykke til. Barnebarn er livets bonus sies det :-)

Takker for gode råd. Jeg skal ned i Julen til min prinsesse Mia.
Vi er ofte på skype, så det er helt utrolig når hun sier "faffa" og synger for meg.
Hun har fått Mons Marius av Bente bratlund, men det er ennå litt for tynne blader.
Det værste er jo at min sønn og samboer vil jeg skal selge huset (bor alene) og flytte
til Lillehammer. Jeg er jo 66 år, så de vil vel få mere plager en nytte av meg:)
Det er de ikke enig i, så jeg har et lite problem der:)
Vet ikke om du er kjent i Lillehammer.

Har kun vært i Lillehammer en gang; året før OL. Da var jeg med på å "teste" ut OL-anlegget i forhold til transport og overnatting. Ei fantastisk uke husker jeg, og utrolig flott å stå på toppen av hoppbakken og se utover arenaen :-)

Du har fått mange gode råd, - og bare det at du er bevisst på rollen din som bestefar gjør meg sikker på at du vil være en flott støtteperson for barnebarna dine, - uavhengig av hvor du bor!

Mye skjer i unge menneskers liv. Tenk i hvert fall over dette:
Vil du bo på Lillehammer hvis din sønn og samboeren en gang i fremtiden flytter derfra.

For en heldig bestefar! Lillehammer er en koselig liten by :) 66 er jo ikke utgammelt, akkurat! Slå til :)

Nå får du meg til å lure på hva jeg skal gjøre. Det blir jo et pluss til å bosette meg der :)

Min sønn Tor Kristian er markedsansvarlig i Hafjell, så gamle Tor kan jo få litt vintersport da:)

Ikke gjør noe overilt. Det går også an å leie og leie bort. Er du pensjonist har du all egen tid til å bestemme over selv. Kvalitetstid er bedre enn kvantitetstid, så ønsker du kanskje litt tid for deg selv også inn i mellom. Flytter du langt av sted vil du kanskje savne venner/barndomsvenner som du har felles minner med, favorittsteder. Buss går det jo fra Bergen til Lillehammer så transport vil ikke være noe problem. Flytter du vil også sønnen bli fastlåst der han er nå. :)

Skal ikke gjøre noe overilt. Det er min sønn og samboer som vil jeg skal flytte ned.
Har sagt til dem at de må tenke på at de kanskje vil få bal med meg med tiden, men de vil så gjerne ha "faffa" ned dit. Min sønn er nok fastlåst der allerede:). Alernativet er jo å leie ut huset og få meg en leilighet der. Jeg bor helt alene i et meget stort hus.
Jeg har en sønn til som avtalen er at han skal få overta huset, men nå ser det ut som han
blir boende i Tønsberg (disse kvinnfolka vettu:) ) Det skal ikke være enkelt:)
Jeg får vente å se. Reiser ned dit i Julen. Gleder meg. Takker for innspill jeg har fått.

Dersom du vet at du kommer til å selge huset så gjør det nå. Du kan evt. ha en leilighet både her og der. For da har du mulighet å flekse litt og ikke være fastlåst noe sted. Selv har jeg bodd flere plasser opp igjennom årene pga av min fars jobb + skolegang flere plasser i Norge og utlandet.

Hvis du har mulighet til å leie ut huset, og på den måten har en "returbillett", ville jeg si: gi det en sjanse. Det er sannsynligvis en mulighet du har NÅ. Bekymring for en fjern framtid da du kan bli en belastning for de unge kan du håndtere når det eventuelt kommer.

Det er no mi meining om saka.

Det har jeg mulighet til. Jeg er veldig stedsbundet men det sterke ønske fra min sønn
og samboer om at de vil ha meg ned til dem, veier jo tungt. Vi har pratet om det i over et år.
Skal besøke dem nå i Julen, så det blir nok et tema igjen. Takk for din mening.

Jeg trenger ikke noen bok, men erfaring fra dere:)

Hadde eg visst at det var så kjekt å bli bestefar så ville eg hatt det først.

Som Piet Hein sier:

Fejlen er, at ægteskaber ikke begynder
med guldbryllupet og ender med forlovelsestide.