Les Ringdrotten!
Om du har lest den aldri så mange ganger før, les denne oversettelsen! Jeg er ingen reser i nynorsk (måtte kjøpe nynorskordboka for å skjønne alle ordene) men Groven Myhre har blåst en type liv i denne boka som gjorde det til en helt ny leseopplevelse for meg selv om jeg sikkert har lest den mer enn 15 ganger før (på engelsk, og to forskjellige bokmålsoversettelser)
Viser 3 svar.
Jeg lånte den på biblioteket i dag og satte meg spent ned for å lese og kose meg, men det ble stopp etter noen og 40 sider. Jeg har ingen problemer med nynorsken i seg selv, jeg leser gjerne på nynorsk og synes det virket interessant å kle opp denne klassikeren i et nytt skriftspråk, men jeg må med skam bekjenne at jeg rett og slett ikke takler dialekten fra øvre Hallingdal som hobbitene bruker (håper jeg ikke tråkker noen på tærne nå, det er vel kanskje fare for det...).
Det blir bare feil i hodet mitt, og hvordan de snakker irriterer og ødelegger rett og slett mer enn hva jeg greier å glede meg over det øvrige språket. Kjempesynd.
Det blir nok så jeg tusler bort i hylla og henter fram den engelske utgaven igjen, istedet. Innholdet er jo uansett fantastisk ;)
Folk er åpenbart forskjellig, jeg syntes Hallingdialekten for hobbitene var et spesielt godt trekk, som også gjorde det mulig å skille mellom målet til Sam (bondegutt, bredt bygdemål) og det til Frodo, Lentu (Munti) og Pippin (av høyere slekt, mer normalisert mål). Det ble enda morsommere når hobbitene kommer til Bri, og målet der er fra Nore og Uvdal!
Det denne oversettelsen gjorde for meg som den engelske originalteksten aldri klarte, er å la de forskjellige folkene ha forskjellige uttrykksformer. Tolkien selv skriver i et appendiks at han så for seg større variasjon mellom de forskjellige folkenes talemål enn han var i stand til å uttrykke i moderne engelsk - de gamle formene ble fort så arkaiske at målet ble fullstendig kunstig. Groven Myhre har lagt 3000 års språkutvikling fra vestrønt til alltungemål over 150 års utvikling fra Ivar Aasens Landsmål til et moderne (om enn konservativt) nynorsk, med en utpreget bevissthet for hvilke folk som bruker hvilke språkformer. Resultatet er at selv en komplett fersking som meg kan "høre" forskjell på målene til høyalver, skogsalver, dverger og menn, og ikke minst orkenes blandingsmål (med langt større innslag av bokmålsnære former!)
Interessant. Jeg har aldri lest denne oversettelsen, ikke kjenner jeg noen som har gjort det heller. Men gøy å høre hvordan den fungerer.