Første umiddelbare tanke som slår meg etter å ha lest Vi, dyrene (på lesebrett, i særdeles dårlig belysning på cafe, slik at jeg måtte holde et telys i hånda og føre det nedover brettet for å få i meg historien fort nok (du vet når du er så sulten at du spiser lunken mat fordi du ikke har tålmodighet til å vente på at den skal varmes opp?)) er at dersom denne boken hadde hatt litt flere sider enn de lusne hundreogtjuenoe, så hadde terningkastet blitt høyere enn fem. Sånn. Bare det.