RØSTER FRA STILLHETEN
Gamle hus har så mange slags rare lyder om nettene. Det er som de for lengst avdøde
lever og går igjen. Ingen kan forklare det eller bortforklare det. Det er kanskje så at det
onde går igjen - og det gode og.
Et gammelt hus har sin sin egen uforklarlige gåte. Den som sitter ensom i mørket og
stillheten kan plutselig få følelsen av at et eller annet vesen er tilstede i rommet.
Det knirker i gulvplankene som med tiden er blitt slitte og morkne, det knepper i vegger
og tak, det tusler og går, som om gamle folk var i bevegelse. Det er ingenting å se, men
man føler nærværelsen av mystiske åndevesener. Innbildning, sier de fornuftige. Ja-kanskje..
Marta satt å tenkte på dette.
Fra "DET BRANT EN ILD" av Harry Sjøman
Utgitt på Norsk Folagsselskap 1941