Bokelskere.no

Er det ikke deilig?

At vi er så forskjellige....

I hvor stor grad tillater du andre å være seg selv, ha egne meninger, like det de liker, tro og velge det de vil i sitt liv?
Fint når vi, så langt, er på nøytral grunn... ikke sant...?
For jeg har ikke skrevet noe om HVA vi kan velge å være uenige om... ennå :-)

Jeg sitter i et glasshus... og jeg vet det.... så jeg kaster ikke sten!
Jeg tenner et lys!

Til de som nå kjapt henter frem sabler og fordømmende ord.... jeg er IKKE intressert i å diskutere på det planet.
Jeg kommer i fred.
Jeg kommer med budskap, som jeg vet mange andre også bærer i sine hjerter.... la oss få lov til å tenke, mene, like og elske det som føles godt.
Det blir så fattig når redde mennesker roper etter BEVIS og nedverdiger seg til å kalle sine med-søstre/brødre for dumme, når de så tydelig selv bader i sin frykt for å være i nærheten av undringens, kjærlighetens og det uforklarlige... i landskapet der vi utøver Egenskapelse...utenfor det oppgåtte og A4 formatet.

Jeg ønsker meg et samfunn, og et forum her inne på Bokelskere, der vi kan dele fritt.
At vi kan heve graden av glede! :-)
Ingen ekte elskende krangler....og å være en Bokelsker... Tja, om noen liker og tror på eventyr, andre liker krim og andre kaster seg gledesstrålende over fakta om edderkopper, så er vi alle fri til å elske de bøkene, forfatterene, ordene, meningene og indre bildene det vi leser bringer frem i oss.

Når vi leser andres frykt(elige) ord som f.eks fordømmer Klarsyn, Healing osv her inne, foreslår jeg at vi heretter legger den type "diskusjon" helt ned... og minner vedkommende om

"Jeg er Meg og Du er Deg... og det er helt Okei :-)

I kjærlighet, fra hjerte til hjerte!

Jeg har fulgt denne diskusjonen i noen dager nå, og forstår faktisk ennå ikke hva du har på hjertet. Er det slik at når du møter noen som gir uttrykk for at de er uenige med deg, så er det fordi de er redde? Og når du får motargumenter i en diskusjon, blir du redd? Da virker det litt bakvendt å være aktiv i et forum der meningsutveksling er hovedpoenget. Hvis du gir din mening til kjenne her på Bokelskere, må du vel av og til forvente at noen svarer, selv om de tenker annerledes enn du.

"Er det slik at når du møter noen som gir uttrykk for at de er uenige med deg, så er det fordi de er redde?"
Svar: Nei

"Er det slik at når du møter noen som gir uttrykk for at de er uenige med deg, så er det fordi de er redde?"
Svar: Nei

"Hvis du gir din mening til kjenne her på Bokelskere, må du vel av og til forvente at noen svarer, selv om de tenker annerledes enn du. "
Svar: Helt fint, og sånn det skal være.

Bra. Men da skjønner jeg enda mindre av diskusjonen.

:-)
vi sitter nok litt sånn på "hver vår tue" og lurer på hva som har skjedd alle sammen.... noe lite ble stort...?
Vet ikke.....

Er det noe bedre å kalle andre mennesker - ens meddebattanter - for redde, enn å kalle dem dumme? ;)

Å være redd er en menneskelig følelse. Noe vi alle er... og ikke er... bestemt av situasjon og hvordan vi opplever situasjonen. Det er ikke ment nedlatende eller fordømmende fra min side, kun en forklaring på hvorfor mennesket får behov for å forsvare seg.

Det er sagt ut ifra min livsforståelse at det finnes to følelser. Kjærlighet og Frykt.... og alt som ligger imellom :-)... Derfor er det viktig å holde øye med egne følelser... om jeg står i irritasjon (noe jeg i ettertid ser at jeg gjorde da jeg startet denne diskusjonen, og som da førte til at jeg brukte ord som trigget enda mer frykt...) er det viktig å se hvor den frykten/irritasjonen stammer fra I MEG SELV.

Hva andre skulle mene om noe som er sant for meg er intressant ja, men når det gjør meg redd (les irritert/sur/såret/....) er det min oppgave å gå i meg selv for å finne ut hva som gir meg denne følelsen.
Og da kommer kanskje forståelsen av hvorfor jeg sier Jeg er Meg og Du er Deg litt tydeligere frem?
Jeg rydder i mitt også lar jeg andre få syns, mene og leve som de vil.

Å være redd og være uvitende er ofte to sider av samme sak, og det er veldig vanskelig å forstå hvor du vil hen med dette. Selv om du er du og jeg er jeg, så vil de fleste kunne forstå og akseptere at det finnes ulike syn når de møter respekt for sin oppfatning.

Til siste setning: Ok, men da må du passe på å ikke tillegge andre mennesker følelser du ikke vet noe om, og nærmest diagnostisere dem;)

:-)
Da ser det ut for meg som at vi ikke forstår hverandre her... jeg beskriver rett og slett en menneskelig følelse som er trigget av frykt/irritasjon/sinne/.... noe utrykt i den som går over streken og går til personangrep og glemmer helt vanlig medmenneskelig folkeskikk i sitt behov for at andre må ha samme sannhet som seg.... noe jeg tror jeg tror alle som har lagt inn sine stemmer i diskusjonen, i prinsippet, er enige i.

Denne diskusjonen handler ikke om en bestemt person... den var ment som en oppfordring til å la andre få lov til å stå for noe annet enn en selv syns er sant uten å måtte bli kalt en idiot.
Jeg finner det intressant at så mange har gått til tastaturet og fått så sterke meninger om noe jeg tror vi alle er enige om... og jeg skriver det på kontoen "Som man roper i skogen får man svar"... og jeg startet det hele ut ifra ordvalg som ligger i området frykt/behov for å beskytte noe som er sant og vikig for meg. Igjen takk til Enna L som brøt gjennom hos meg på en sånn måte at jeg snudde fokuset innover og så min egen frustrasjon. DA først forsto jeg hvorfor så mange ble så aktive i å motsi noe.... (gjentar meg selv her... vet det) som vi alle er enige om.

Nå håper jeg at disse ordene kan bryte gjennom hos de som nå fortsatt sitter i et behov for å forsvare ett eller annet denne debatten har bragt frem i seg og la uenighet være uenighet.

Jeg sier egentlig akkurat det samme jeg sa i kommentaren du Ellen valgte å forfølge siste setning i... Ordene mine plukket jeg ut ifra utvalget jeg hadde og vinklingene jeg så da jeg var i den sinnsstemningen jeg var i.
Jeg står for hvert ord jeg har delt gjennom hele diskusjonen og ser at det er forståelsen av ordenes betydning som differensierer oss.

Opp med hånda den som syns det er ok å kalle andre idiot.... om det ikke er noen her inne, så er vi hjertens enig! Og det var DET som var utgangspunktet for oppstarten av hele denne diskusjonen sett fra mitt ståsted. :-)

Ja, ja... når selv det kan provosere....

og du putter ord i munnen på meg Strindin, er det virkelig SÅ viktig hva jeg... en av hvor mange tusen her inne syns om en liten fraksjon av livet?
Og at "det er ikke småtteri".... nei jeg forstår det, for det er jo helt utrolig hvor mange som lar seg provosere av at en person sier noe som ikke stemmer med egen sannhet....

Jeg har vært ferdig med denne diskusjonen i altfor mange innlegg nå...og jeg prøver og prøver å avslutte på en god måte.... men nå gir jeg bare opp!

Sees i en annen diskusjon, i en annen setting, annet tema og annen samtaleplattform.

... og det er helt Okei.

Jeg er blant dem som har fulgt denne diskusjonen fra sidelinjen uten å få helt tak i hva den egentlig dreier seg om. Skal jeg tolke ditt budskap i beste mening, Anne, er det at vi alle må respektere hverandre for den vi er. Og meg bekjent, ingen her er uenig i det.

Problemene oppstår, slik jeg ser det, når du, Anne eller andre, tillegger meningsmotstandere bestemte motiver eller psykologiske forsvarsmekanismer (følelser, redsel). Det bør ikke overraske noen at slike holdninger provoserer.

Selv blir jeg ganske så provosert over ditt svar til Strindin. Strindin snakker i et velbegrunnet innlegg om sine verdier, og hun er i sin selvfølgelige rett til å forsvare dem. Og du reduserer henne til en som blir provosert av deg - ”når selv det kan provosere” - en form for ”sykeliggjøring” av en meningsmotstander. Dette er etter min mening arrogant og direkte ufint. Mener du virkelige ”jeg er meg, du er deg – en berikelse”, så må du ta innover deg at mennesker har andre meninger enn deg selv. Og respektere dem for det. Ser du din egen dobbeltkommuniksasjon her?

Meningsutvekslinger og brytning av synspunkter er av det gode! Nettopp gjennom å utveksle synspunkter, krangle om du vil, kan vi komme videre - og i vår beskjedne målestokk, gjøre verden til et bedre sted å være.

Det var du selv som startet diskusjonen, - og så blir du overrasket når du får kritiske spørsmål og kommentarer?

Takk.
Og i like måte :-)

Ja, - det virker definitivt som vi ikke forstår hverandre, så jeg ser nok ingen grunn til å fortsette diskusjonen. :-)

Du kritiserte "redde mennesker roper etter BEVIS og nedverdiger seg til å kalle sine med-søstre/brødre for dumme, når de så tydelig selv bader i sin frykt for å være i nærheten av undringens, kjærlighetens og det uforklarlige... i landskapet der vi utøver Egenskapelse...utenfor det oppgåtte og A4 formatet".

Er det kun de som roper etter bevis OG kaller andre for dumme som "tydelig selv bader i sin frykt" eller er man også redd hvis man roper etter bevis uten å kalle andre for dumme?

Jeg har ikke inntrykk av at du reagerer på personangrep generelt, men heller på de som mener healing, klarsyn og annet "uforklarlig" er tøv og uttrykker det sterkt. Man bør kunne holde seg for gode til å skrive "idiot" til en annen person, men man bør kunne skrive at man mener noe er idiotisk, hvis man også begrunner hvorfor. Det er ikke et personangrep.

Jeg er så redd, ikke liker jeg at andre har egne meninger heller. Ordfattig er jeg og, da er det jo fint at andre har så mange ord. Fred på jord er bra, så det er nok like greit å holde kjeften igjen..

Dette høres jo fint og fredelig ut, men det høres også veldig kjedelig ut. Og hvordan skal man lære eller utvikle seg om man ikke diskuterer? Er helt enig i at mange kan lære noe når det gjelder behandling av andre, men jeg har mer tro på direkte konfrontasjon. Om man har respekt for hverandre som mennesker mener jeg at det bare er sunt med en frisk diskusjon. 
Vil man diskutere, men føler seg angrepet så kan man når som helst si ifra om det eller trekke seg ut.

Det har skjedd flere ganger at jeg har fått en kommentar på noe jeg har skrevet litt for fort, uten å vurdere alle sider av en sak. Det ville jeg ikke vært foruten, på den måten får jeg høre ett annet synspunkt og kan vurdere på nytt om jeg er enig eller uenig. Noen ganger endrer jeg mening i løpet av diskusjonen, andre ganger er jeg ennå sikrere på eget standpunkt. Uansett har jeg lært og utviklet meg.

Du sier også at ekte elskende ikke krangler, det vet jeg ikke om jeg er enig i. Er det ikke når følelsene er ekte og sterke at det ofte kan bli opphetet? Det er sjelden noen krangler om ting de ikke bryr seg om. Ekte elskende bør diskutere for å få mer ut av innholdet, noen ganger er man uenige og det må det være lov å si ifra om. 

..... eller som salige Bjørnstjerne skrev:

"I den det gamle faller,
i den det ny får feste:
det volder litt rabalder,
dog fred er ei det beste,
men at man noget vil".
(fra Jeg velger meg April)

Kan vi hjelpe? Et frivillig institutt som utreder krig og
fred og sånt, spør etter en helt nøytral artikkel om
Mafia.
Må vi skrive den selv, eller bare å plukke fra
notater og arkiver?
"på vegne av de rammede"
( låner innlegget som nøytral knagg eller omvendt. :)

En god diskusjon er bra, men personkarakteristikker, - det er det jeg reagerer på. Å si at man må være dum, "enkel i hodet" o l ,på grunn av noe man sier og mener; slike uttalelser hører ikke hjemme i noen diskusjon. Uavhengig av om det er i en ekteskapelig krangel, eller på et forum. Slike karakteristikker vil som regel alltid vekke negative reaksjoner hos den som blir utsatt for det, og personkarakteristikker er en ypperlig måte å stoppe en god og konstruktiv diskusjon på.

Det er jeg selvfølgelig enig i, og jeg håper ikke jeg gir inntrykk av det motsatte. Det er det jeg mener med å ha respekt for sine medmennesker, da er det mindre sjanse for at man går over streken. Personangrep og drittslengning hører ikke hjemme noe sted, det sier mer om angriperen enn om den som blir utsatt for det.

Jeg må innrømme at jeg var litt usikker på hvor du ville med denne tråden, den virket litt som et passivt-aggressivt svar til noen spesifikke og i det hele tatt som om du inntok offerrollen. Og hele, "jeg vil ikke krangle, ikke krangle, legg ned knivene" - delen gjør nok mottakeren eller leseren litt på kant også. Man føler det som om man har blitt beskyldt før man har vurdert om man er enig eller ikke ennå.

Så langt har jeg sett veldig, veldig lite "krangling" her inne. Diskusjonstrådene heter tross alt diskusjonstråder og det er vanskelig for meg å tenke på det ordet som noe negativt. Det er meningsutveksling, og selvsagt står folk for det de mener gjennom argumentene sine. Innen slutten av innlegget har du delt alle opp i de som bare ønsker glede, vennskap og kjærlighet, og de som er redde mennesker og "så tydelig selv bader i sin frykt for å være i nærheten av undringens, kjærlighetens og det uforklarlige..." Det er jo et indirekte angrep på de som er uenig. Dette kan i seg selv være temmelig provoserende. Vil man at andre skal lytte, og da spesielt i et diskusjonsforum, er man nødt til selv å lytte, uten å angripe, og det nærmeste et angrep, uansett hvor passivt, jeg har sett i denne tråden - er innleggene dine. I skriftlig form vil det ofte være vanskeligere å tolke ting enn "ansikt til ansikt", men noe kan fortsatt sive igjennom.
Fra thefreedictionary:
diskusjon
subst. m diskusjon () [dɪskʉˈʃuːn]
1 utveksling av meninger, debatt
2 kritisk granskning, drøfting

Hva gjelder å la andre tro, er jeg selv, av den tro at man ikke lar noen tro eller mene noe. Det å protestere er veldig langt fra å ta fra noen meningene deres. Ord som idiot, dum, og lignenende høres ingen steder hjemme, og blir slått ned på ganske hardt av massene her inne, men å gå inn på et diskusjonsforum for å ikke diskuteres med, det går ikke, det er derfor folk er der.

Konstruktivt, åpent og jeg har tatt det inn.
Takk for veldig god veiledning Enna L.

Ja ja... det tar en annen vending enn min hensikt var da jeg skrev innlegget i går, og det er helt greit. :-)
Fint at flere sider ved det å samtale/diskutere/krangle/ta vare på demokratiet/ytringsfriheten osv får plass her.

Lar denne kommentaren derfor være to-delt.
1. Tilbake til mitt utgangspungt og samle noen tråder på den plattformen
2. Blir jeg med ut i den meningsutvekslingen dette har utviklet seg til.

1. Wikipedia definerer:
   *Samtale
   Samtale er en kommunikasjon med ord, hvor to eller flere personer snakker sammen. Samtaler er viktig for at mennesker skal forstå hverandre, og at vi skal få beskrive hva vi tenker og føler.
   Ulike typer samtaler
   dialog – hvor hver av partene i tillegg til å formidle eget budskap, synspunkter, tanker og følelser, lytter til motparten. Dialogen er karakterisert ved at man i utgangspunktet har en prinsipiell vilje til å la seg påvirke av hva motparten sier og la seg forandre av det motparten sier.
   debatt – en form for verbal brytekamp eller slåsskamp hvor målet er å vinne tilhørernes tilslutning til egen overbevisning.
   diskusjon – en samtale hvor målet i alle fall til dels er å få fram sitt eget syn på en sak best mulig og vinne motstanderens tilslutning til eller underkastelse under denne
   krangel – en følelsesladet diskusjon som involverer følelser av motvilje mot motparten og motpartens synspunkter. Sammenlignet med diskusjonen dominerer de emosjonelle elementene i en krangel.
   smalltalk (uformelt småprat) – hvor samtaleemnet ikke nødvendigvis er viktig, men hvor fellesskapet, relasjonen, samværet og kontakten eller kontaktsøkningen mellom de samtalende partene er selve funksjonen og hensikten med samtalen. Typiske tema er i norsk sammenheng været eller når bussen kommer.
   Fortrolig samtale – for eksempel mellom nære venner, eller mellom en psykiater/terapeut/lege og en klient eller mellom prest/sjelesørger og den sjelesorgsøkende.*

Det å kunne ta opp og snakke om alle livets temaer er viktig! :-)
Det er kun FORMEN jeg setter søkelyset på i det første innlegget.
Jeg har ikke vært i noen diskusjoner, krangler eller debatter her eller i andre fora på nettet, og grunnen til det, opplever jeg, er fordi jeg veldig lett lar andre få lov til å ha sine egne holdninger og meninger. Jeg ser det ikke som min oppgave å endre andre mennesker.
Om det jeg sier og skriver treffer noe...gir klangbunn og mennesket velger å se ting anneledes, og da forhåpentligvis at det beriker, så er det flott, men ikke et behov jeg har.

Frykten jeg snakker om i innlegget kommer til uttrykk i behovet for at alle andre MÅ tenke på samme måte som den som "diskuterer". MÅ ha samme sannhet, for ellers så er vedkommende stupid, lettlurt, uten bakkekontakt, osv.... Vi er da inne i det Wikipedia definerer som krangel.

Så jeg kan vel samle trådene på utgangsplattformen med de helt enkle ordene...
La andre få velge for seg i sitt liv.
Når noen tråkker over og går inn i krangel så kan en mulig exit være:
Jeg er Meg og Du er Deg... og det er helt OKEI! :-)

2
Jeg tror vi er VELDIG enige om det meste!
Jeg er for å snakke om flere fasetter enn de jeg selv har sett i en sak. Det beriker!
Jeg er for åpenhet og ønsker å kunne åpne enda mer, så Strindin, der har vi nok snakket forbi hverandre.
Hattie, det er ikke uenigheten jeg setter søkelyset på... det er frykten som kommer til utrykk i krangelen... noe som forøvrig er svært lett å se fordi vi kan alle kjenne oss igjen i den, og jo... vi er da små og redde... akkurat da... i vår egen frykt.

Noe jeg derimot ikke tror er mulig.... (men er åpen for å høre gode løsninger om du har noen) ...
er at de som ikke ønsker å tro... og som roper på bevis for at f.eks klarsyn er naturlig og i oss alle... jeg tror ikke det er mulig å finne testmetoder som tilfredstiller disse menneskene... sorry... men sånn er det bare (for meg) :-)... og den sannheten er rotet i det faktum at vi nå snakker energi, og energi er omformbar.
Mennesket selv råder over og bestemmer selv over egne energier, derfor vil ikke resultatene være like.

Og det gode i det, er at dette syns jeg er helt greit.... fordi Jeg er Meg og Du er Deg... og det er fortsatt helt Okei! :))))

Tusen takk for alle innspill! Det beriker meg og jeg har fått sett mer og lenger inn i meg selv takket være dere.
Takk.

Så vidt jeg skjønner, skriver du egentlig om diskusjoner som dreier seg om healing/klarsyn osv - ikke om bokelsker-diskusjoner i sin alminnelighet.
For uenighet om hvem som er den beste krimforfatteren fører vel neppe til karakteristikker som "lettlurt og uten bakkekontakt"?

Har lest det meste i denne tråden, er ennå ikke sikker på hva det dreier seg om. Tydeligvis har det noe med tro å gjøre.Det du står for hører ikke til i denne verden.James Randi mener noe om slikt.

Jeg hørte en gang en historie om en liten gutt.
Han bodde inne i en liten dal på vestlandet et sted.
Han hadde aldri vært utenfor sin barndoms dal, så en dag fikk han bli med på biltur!

Han HADDE hørt om havet, men hadde aldri sett det....
Så plutselig, rundt en sving dukker Sunndalsfjorden opp!
"Er det havet?" spør han mannen som kjører.
"Ja" er svaret....
"Dæsken han va stor!"

Mange av oss lever i den verden som allerede er opplevd. På det andre har som sine sannheter. Mange navigerer i eget liv i begrensningene av det som allerede er manifistert.

Bright brødrene hørte mer på sine indre stemmer enn på alle de rundt dem som dømte hele tanken om å kunne få noe til å fly nedeom og hjem.... i dag flyr vi fra sted til sted som den største selvfølge.

Henry Ford visste ikke hvordan han skulle få til en V8 motor, men han hadde tro på, og VISSTE inni seg, at det MÅTTE være mulig!
Ingeniørene, mekanikerene... alle i hans team ble satt til å skape dette utenkelige.
"Vi får det ikke til Sir!"
"Prøv igjen."
"Sir, vi har jobbet med dette i (X) lang tid... vi finner ikke løsningen!"
"Prøv igjen! Jeg VET det er mulig."

Telefonen? Snakke gjennom en ledning?
Enn han som oppfant mobiltelefonen....innlagt på mentalsykehus... "Snakke UTEN tråd nå???!"

Det som nå er bevist å være sant var en gang bare en innbildning.
Einstein sa: "Logikk vil føre deg fra A til B men fantasien fører deg hvor som helst."

Neville skriver i The power of awareness:
"Om du vil forstå noe intelektuellt må du analysere det, finne en formel for det, studere det, verifisere det med andre eksperter også komme frem til en konklusjon.
Om du ønsker å forstå noe spirituellt må du først erfare det. Du må forstå dette innenfra."

Verden har mye å takke alle de "som ikke er av denne verden" for.

Du beskriver oppfinnere som "ikke av denne verden"? Mennesker er naturlig nok av denne verden uansett hvor smarte de er. At enkelte mennesker får gode ideer som fører til teknologiske eller vitenskapelige fremskritt beviser på ingen måte at det er noe overnaturlig med i bildet. Det er slik verden går fremover og det er helt naturlig.

Det er på ingen måte det samme som å påstå at man er klarsynt eller at man har healingevner, noe ingen noensinne har klart å bevise at de har. Og som jeg har påpekt i et annet innlegg vil det ikke være vanskelig å bevise at man har slike evner om man faktisk har det.

Det man "forstår innenfra" trenger ikke å være sant.

Det der har vel ikke noe med saken å gjøre..

Hæ?? Skjønnar ikkje poenget ditt.
"Omformbar energi"? Kva er det?

Men eg er på ein heilt annan klode. Den skeptiske kloden.

Jeg forstår ikke helt hva du vil med dette. Det virker som om du mener at det som andre oppfatter som diskusjon er krangel. Det er ikke slik for meg at jeg føler frykt eller redsel om noen er uenig med meg, jeg lar meg heller ikke presse til å forandre standpunkt ved å bli fortalt at jeg er redd.

"Klarsyn, synskhet eller clairvoyance er en påstått evne til å se mer enn det som er alminnelig ved bruk av vanlige menneskelige sanser. Klarsynte hevder at de ser f.eks fremtidige hendelser, men dog også fortid og andre typer informasjon man ikke egentlig kunne vært i besittelse av." (også fra wikipedia)

Selvfølgelig finnes det testmetoder som tilfredsstiller de som er skeptisk til klarsynte. De som påstår å ha klarsyn må da testes i et helt nøytralt miljø hvor de ikke kan hente informasjon fra oppførsel, klær osv. De kommer med konkret informasjon de i utgangspunktet ikke skal besitte og hvis den informasjonen viser seg å stemme i betydelig større grad enn for et hvilket som helst menneske som gjetter seg til den samme informasjonen, jo da kan det være det ligger noe i påstandene om klarsyn. Men det har per dags dato ikke skjedd...

Jeg forstår ikke hva du mener med energier og resultater som ikke vil bli like, så det må du gjerne utdype.

Enig. "Pussig" at ingen har klart The James Randi Million Dollar Challenge enda... :)

Innlegget ditt minnet meg på en kommentar av Cato Nykvist i Nationen denne uken. Han skriver om hvordan mange grupper i samfunnet påberoper seg retten til å være krenket så fort det stilles spørsmål ved deres valg eller meninger. Han siterer professor Thomas Hylland Eriksen, som de siste ukene har vært i diskusjon med den høyreorienterte siden i innvandrings/integreringsdebatten, og spør: «Er folk ferdigkrenket før de står opp om morran nå eller?» Det er et betimelig spørsmål, slår Nykvist fast og jeg er enig med han.

Det er bra vi lever i en tid der det er akseptert å gjøre egne valg og leve livet sitt slik en selv ønsker såfremt det ikke er lovstridig eller skader andre. Men denne friheten må ikke føre til den misforståelsen at det ikke er lov å kritisere og stille spørsmål. At ekte elskende ikke krangler, slik du skriver, vil jo i ytterste konsekvens gi oss diktaturet for husfredens skyld. Er vi glad i familien vår eller demokratiet vårt, ja så må vi ha meningsbrytning ellers er ingen av institusjonene mer enn fasader uten et robust innhold.

Til det konkrete eksemplet du nevner så er det jo åpenbart at både troende, tvilende og fordømmende har alt å vinne på debatt og kritikk. Slik den protestantiske og katolske kirke også har det. Politiske partier, barnevern, idrettsforeninger osv osv Innenfor all tro vil det være noen som hevder å komme med sannheten og i alternativsjiktet er det jo penger å tjene. Mange vil gi seg ut for noe de ikke er. Miljøet kan ikke forsvares kun med blomstrende vendinger. Det er en styrke ved vår kultur at vi krever en viss rasjonalitet.

Hele kommentaren til Nykvist kan leses her

At noen vil ha bevis for en for dem en utrolig påstand betyr ikke at vedkommende er redd. Det må være lov til å være uenig og ikke godta alle påstander som blir fremsatt uten å bli beskyldt for å være et usikkert, redd lite menneske.

Nå vet jeg ikke nøyaktig hvilke diskusjoner du sikter til når du skriver om at medlemmer her fordømmer klarsyn og healing, men å legge ned diskusjoner om temaene er neppe aktuelt. Om du ønsker at vi skal ha diskusjoner uten personangrep så er jeg enig med deg.

Jeg tror hovedgrunnen til at mange reagerer sterkt når noen påstår at de har klarsyn eller healingevner er at det er påstander som faktisk kan bevises eller motbevises ved hjelp av vitenskapelige undersøkelser. Når det i teorien skal være mulig å bevise, så må folk også få lov til å skrike etter bevis. Det blir ikke det samme som å påstå at det finnes en eller flere guder, for det kan man ikke motbevise. Det burde dog selvfølgelig gå an å argumentere for eget syn uten å f.eks. kalle folk for idioter, som ofte skjer i debatter i nettaviser.

De beste diskusjonene har man jo med folk man liker veldig godt :) Eller man liker veldig godt de menneskene som man kan diskutere godt med?

Og vi diskuterer jo for å lære - når du uttaler dine egne meninger høyt, får du prøvd dem i virkeligheten, mot andres tanker og argumenter, du får del i andres kunnskaper og resonnementer. Veldig interessant, synes jeg! Selv er jeg av typen som kan være veldig påståelig i diskusjoner, men etterpå går jeg hjem og tenker over det jeg har hørt. Kan hende jeg ender opp med å bli enig med motparten - i alle fall blir jeg påvirket!

Var litt i tvil om hvor du ville med dette innlegget, men det ligger vel i avsnittet om redde mennesker som roper etter bevis. Kanskje har du blitt såret i en diskusjon om "det alternative"? Synes ikke du skal ta det så personlig. Ikke vær redd om noen utfordrer dine meninger - det er bare sunt! Det er når man IKKE kan diskutere at det begynner å bli skummelt... Jfr tidligere tiders brenning på kjetterbålet, kun fordi man stilte spørsmål ved den oppleste og vedtatte gudstro. Det må være rom for kritiske røster, selv om det føles ubehagelig.

Men når det er sagt, bør vi vel prøve å diskutere på en skikkelig måte, med en god tone. Det synes jeg stort sett man gjør her inne, selv om folk er veldig uenige, er det som oftest godt innenfor grensen av vanlig høflig meningsutveksling.

Hei MiaMaria :-)

Opplever ikke at jeg har blitt såret, mer at det er synd at noen skal være så redde for andres syn at de går til person angrep... da drepes den gode utvekslingen og videre vekst umuliggjøres.... :-)

Det er forundelig hvordan noen velger å bruke av sin tid på å skumme gjennom bøker... på jakt etter argumenter for hvorfor dette er humbug for så å bruke enda mer tid på å ødelegge leselysten og gleden andre måtte ha, over ny-oppdagede sannheter for seg og sitt liv.

Jeg vet at det å gå til kamp kun øker kampen, så det å da legge min energi inn i slike "diskusjoner" er det siste jeg vil gjøre.
Derfor valgte jeg å skrive dette innlegget på mer nøytral grunn.
Jeg viderefører egentlig bare det min mor gav meg som barnelærdom da jeg klagde over at storebrødrene mine ertet meg :-)
"La være å bry deg om det da vel... så slutter de snart!" :-)

Ikke synk ned på "frykten for anneledeshetens" nivå, ikke la deg provosere.... skriv heller:
Jeg er Meg og Du er Deg... og det er helt Okei :-) når noen viser sine engstelige og provoserte sider... Når to krangler og den ene går, stopper krangelen og fred gjenoppstår.

Å dele sine synspunkter er nyttig, sunt og øker den kollektive bevisttheten.
Min sannhet er alikevel min.
Den blir ikke større og "sannere" bare fordi andre blir "omvendt" eller fordi andre tror det samme som meg.
Det intressante i samtaler blir lett borte når det går over til å være en diskusjon... for da handler det om å vinne... noe som ender opp med at alle taper :-)

Håper det er klarere hva min intensjon med innelgget var nå?

Det å stille spørsmål har en undervurdert kraft i seg!
Hva om vi alle ble bedre på å stille spørsmål i stedet for å komme ut med egen fasit?...
Jepp! DA vokser det! :-)

Jeg tror ikke folk er så fryktelig redde for annerledes meninger - er de det da? Det blir litt rart å si at folk som er uenige med deg er redde for dine meninger....

Selv kan jeg godt bli hisset til diskusjon når noen mener noe helt annet enn meg, men jeg blir jo liksom ikke engstelig av at andre mener Hanne Ørstavik er en glimrende forfatter :)

Hvis alle diskusjoner her inne skulle bestå av et meningsinnlegg og et svar med "du er deg og jeg er meg", ville det bli litt kjedelig, vel? Fred er ei det beste, men at man noget vil, sa salig Ibsen (eller en av hans skikkelser) - eller var det Bjørnson? Eeeh, trenger visst å lese mer bøker. Jeg stemmer for den gode diskusjon, gjerne med et glimt i øyet!

Jeg liker en god diskusjon, - men i en god diskusjon er det ikke rom for personangrep. Personangrep setter ofte sinnene i kok hos folk, man går ut for å forsvare seg, - ofte med motangrep. Det opplever vi noen ganger her inne, - som i samfunnet ellers. Personangrep sier kanskje mer om de personene som kommer med slike definisjoner. De trenger ikke å være "dårlige" personer, men personer som er ekstra sårbare selv kanskje? Som har lett for å ta det meste personlig, - og da er ofte angrep det beste forsvar.

Så joda, jeg er enig med deg i at vi skal la folk både tro og mene det de vil, samtidig må det være lov å diskutere. Og så tror jeg det er viktig at når man opplever personangrep og sjikanering så gir man beskjed om det!

Jeg er enig idet at det ikke nødvendigvis er hva man sier, men heller hvordan man sier det, som er avgjørende. Det er mulig å uttrykke enighet på en usympatisk måte, og det er mulig å uttrykke rykende uenighet på en helt grei måte. Og dette siste bør man vel strengt tatt kunne forlange av alle her inne.

Vanligvis er vi høflige i våre besvarelser og det er godt når man tenker på at barn på 12 år og oppover er medlemmer her. Men i diskusjonens hete kan det falle noen ord som kan være å helle olje på brannen hehe. Man velger å ta ting som man vil. Det er enkelte emner som er og har vært triggere som av og til ikke får det beste fram hos noen. Man ser rødt og det kan være ulike grunner for det, for vi sitter på hver vår tue og har ulik forhold til ord og vendinger. Å bruke det filosofiske øye når man leser og diskuterer tillater oss å undre oss over ting og tang.