Bokelskere.no

Jeg hadde litt problemer med å lese denne boka. Jeg oppfatta den rett og slett som nokså tråkig. Symbolikk skulle plastres inn overalt, og spøkelseshistorien greip meg ikke. Det er pussig, for jeg har lest bøker med spøkelseskarakterer i før som jeg har likt, så tror ikke egentlig jeg har noen fordommer på den fronten. Akk ja! Man kan ikke falle for alt, heller.

(I morgen får jeg min eksamensoppgave til et litteraturfag jeg tar, og det kan være jeg må analysere denne boka. Dette blir jo spennende...)

Jeg har hørt mange blandede meninger om boka, og svært få klarer å sette gode ord på hvorfor de misliker eller liker den. Tror Morrison er litt sånn at enten så kjøper du det eller så kjøperu det ikke! Lykke til på eksamen

Jeg tror at det finnes mange fordommer mot "Elskede" og dette gjorde at jeg selv var ganske skeptisk i begynnelsen. Kanskje særlig fordi den har fått Oprah-stempelet og fordi den rett og slett er skrevet av en kvinne. Jeg forestilte meg at dette i beste fall skulle være en fin, men tåredryppende sentimentalroman - noe som vanligvis ikke er helt det jeg faller for..

Men dette er magisk realisme på sitt beste og samtidig verste. Jeg mener altså at Toni Morrison formidler en helt FORFERDELIG historie på en FANTASTISK måte, og må nesten være gal for å være i stand til å komme opp med dette stoffet (selv om boken er løst basert på slavekvinnen Margaret Garners historie).

Jeg finner vanligvis ikke bøker med spøkelser så veldig overbevisende selv om de kan være underholdende, men her synes jeg likevel at fortellingens spøkelser er helt nødvendig for å kunne formidle en historie som egentlig er for grusom til å kunne gjenfortelles. Det samme gjelder forsåvidt de skiftende perspektiver, og fortidens minner som innhenter nåtiden i det Paul D entrer 124.

Jeg er derfor imponert over at Toni Morrison turte å ta på seg denne oppgaven, og at hun samtidig har lykkes så godt som hun har gjort!

Jeg synes du beskriver boka veldig godt her.

Toni Morrisons bøker er verken vakre eller sentimentale, de er bare fantastisk gode!

Da er vi enige, jeg fikk i hvertfall mersmak!

Synes ikke at noen av Toni Morrisons bøker er lettleste, men de er absolutt vel verdt anstrengelsen!!!

Ja, enig med deg der. Jeg skal skrive et blogginnlegg om boka til sommeren, i forbindelse med et fellesprosjekt Bokelskerinnen har satt i gang (felleslesing av alle bøkene som er listet opp i boka 1001 bøker du må lese før du dør). Jeg har forsøkt å lese denne boka før, og sleit med å komme igang. Derfor bestemte jeg meg for å lese den nå som en forberedelse, og så lese den på nytt igjen i sommer, rett før jeg begynner med blogginnlegget. Dette er en tung bok, og den kontinuerlige tidshoppingen og skiftingen av perspektiv gjorde den første halvdelen slitsom. Men nå har jeg begynt å komme mer inn i det. Uansett er det jo en fantastisk god historie, og en viktig historie også, ikke minst.

Jeg er enig med deg. Og jeg liker Toni Morrison for nettopp det! Jeg har lest noe av henne, og hver gang dras jeg inn i en spesiell modus under lesingen. En forfatter i en egen divisjon :o)

Samme her! Har vel ikke lest absolutt alle bøkene hennes enda, men hittil har de jeg har lest vært like gode. Bøker som "sitter fast i kroppen" etter at du er ferdig med dem.

En sterk og gripende bok om skammens tid i Amerikas nære historie. Mangel på menneskeverd er så tydelig i boka og det er uforståelig hva "de hvite" kunne få seg til gjøre mot slavene.
Jeg synest også det var en utfordring med all den hopping i tiden og kanskje litt mye repetisjon av enkelte hendelser.
Men du verden det er ei bok som vil sitte en stund det kan jeg kjenne på meg.