Bokelskere.no

Jeg var nettopp innblandet i en liten diskusjon om arbeidsoppgaver i hjemmet.
Alle som noen gang har vært i et forhold vet hva jeg snakker om. Svært mange som bare har observert mor og far, vet hva jeg snakker om. Den evige diskusjonen om «hvem skal vaske gulvet». (Eller en hvilken som helst annen oppgave som dukker opp med jevne mellomrom. Ikke en sånn oppgave som man gjør og er ferdig med det. Neida, en sånn oppgave som, når man er ferdig med den, så kan kan man egentlig la være å rydde bort verktøyet, for ganske snart vil man få spørsmålet «når har du egentlig tenkt å...» og så må man starte på nytt igjen.)

Problemet med disse oppgavene er todelte.
Del en er «hvem skal gjøre det». Et spørsmål som er verdt en diskusjon i seg selv, og hvor resultatet av diskusjonen av og til burde vært forelagt Nobelkomiteen for vurdering av en av deltagerne til fredsprisen.

Del to er «hvor ofte trenger man egentlig gjøre dette». Dette er en problemstilling som aldri kommer på Nobelkomiteens bord, for her utkjempes det regelrette SLAG, og «fred» er bare et ord. Riktignok et ord mange bruker ofte, gjerne i setninger som «er det ikke mulig å få lit FRED her i huset», men det er kun en tom frase, og ikke egnet for noen pris.

Uansett... i denne diskusjonen jeg var innblandet i, så var et tilbakevendende argument at vi menn ikke SÅ at gulvet måtte vaskes.

Jeg ble sittende og tenke litt. Er dette genetisk betinget? At kvinner ser bedre at gulvet er møkkete enn det vi menn gjør?

Og det slo meg at det faktisk kanskje kan være sånn.

Fra gammelt av var mennene jegere, mens kvinnene passet hus og hjem og barn. I praksis betyr dette at mannen løp ut av hulen om morgenen og gikk på jobb, mens kvinnen ble gående hjemme.

Jeg tør ikke tenke på hvor lang tid det tok før den første kvinnen tok en kjepp som hun festet noen grener på. Og begynte å feie rundt i hulen.

Men jeg ser ikke bort fra at en dag mannen kom hjem fra jakt, så fikk han beskjed om «Tørk av deg på bena».
«Hva?»
«Tørk av deg på bena, du dra skitt inn på det nyfeide gulvet mitt.»
«Du vet at det er et jordgulv?»
«Ja, men du drar med deg utejorden inn på den rene innejorden min.»

Og mannen tørket av de bare føttene sine på den flate stenen som lå behendig plassert akkurat på overgangen mellom «ute» og «hulen» mens han lurte på om den søte blondinen i hulen ved siden av også hadde sånne «tørk av føttene»-planer, og om hun kanskje hadde behov for en hendig jeger. Før han slo det hele fra seg, og tuslet innover i hulen.
«Se her, jeg har med meg dinosaurkjøtt til deg. Leveren, som du liker så godt. Vi løp i hele dag, men vi klarte å ta den til slutt.»
«Åh, æææsj, du søler blod på det rene gulvet mitt.»

Noen dager senere, når han kommer hjem fra en ny jakttur, så møter han damen i huleåpningen. «Hvor har du vært? Du tar aldri noe ansvar. Har du SETT hvor møkkete det er på gulvet her? NÅR har du tenkt å gjøre din del av husarbeidet? Du vet at du KAN IKKE bare løpe rundt med kameratene dine hele dagen!»
Og mannen titter fortvilet på jordgulvet i hulen, mens han minner seg selv om at «innejord» ER noe annet enn «utejord». Om han bare kunne SE den forskjellen, for så langt så han bare at det var jord ute og jord inne...

Dagens mann sitter i stuen og ser på fotballkamp. Kvinnen legger fra seg bladet hun har lest i, og setter øynene i ham. «Når har du tenkt å vaske det gulvet?»
Han ser seg forundret om. Hadde det enda vært et spørsmål han var istand til å svare på.
Han studerer gulvet, men bortsett fra den ene hybelkaninen som gjemmer seg bak benet på den lave stolen i hjørnet, så ser han ingenting galt. Vurderer å jakte på hybelkaninen, noe han som gammel jeger er istand til å gjøre uten hjelp fra tekniske nyvinninger som støvsugere, men innser at det ikke vil få ham ut av knipen.
Langt bak i hjernen hans ligger kunnskap som ikke lenger har noen verdi. «Innejord» er IKKE lenger noe annet enn «utejord». ALL jord hører til ute. Kanskje den jorden som kommer innenfra nå må vaskes før den slippes ut? Han vet ikke, men han tør ikke spørre...

Hvis Gud hadde bestemt at kvinnen skulle være mannens herre, hadde han tatt henne fra hans hode; hvis hun skulle være hans slave, fra hans føtter. Men siden Gud mente at hun skulle være hans venn og jevnbyrdige, har han tatt henne fra mannens side.
Augustin

Ler så jeg rister!
Takk :-)

Bra DU likte den.
Var nemlig litt usikker på mitt valg av overskrift ;)

I dag er vi bare to personer i heimen. Jeg tar meg av renholdet, far tar seg av matlagingen.
Vi er fornøyd med den fordelingen.

En far med hjemmeboende avkom som står for renholdet - har all grunn til å være fornøyd.

haha! det er ikke alltid jeg ser om gulvet må vaskes jeg heller, selv om jeg er kvinne. Eller kanskje jeg egentlig ser det, men fornekter det...

Jeg ler så jeg griner. :D

Morsomt innlegg.

For å fri denne gjøre rent-problematikken til noe positivt, så vil jeg si at så lenge kampen mot hybelkaniner er det største problemet i heimen, så tyder det på at man egentlig har det ganske bra.

Ja, det er faktisk sånn!
Det var en morsom tekst å våkne opp til i dag tidlig :-)

Del en er ikke noe samtaleemne eller grunn til diskusjon her, det er en klar sak at det er samboers oppgave. 

Del to derimot, der er vi ikke helt enige. Mye av grunnen til det ligger nok i del en, at det ikke er jeg som må fram med vaskebøtta med jevne mellomrom. Og endel går faktisk på vår evne til å se at det er møkkete. Det er ikke mer enn en måned siden jeg fant ut av mysteriet selv, jeg trodde ikke sambo brydde seg om at det var møkkete, men som du sier så viste det seg at han ikke la merke til det. Det forklarte jo hvorfor jeg føler at jeg tråkker i møkk lenge før han tenker på å finne fram vaskebøtta.

Som den løsningsorienterte personen jeg er, prøvde jeg derfor å finne ut av hvordan vi kunne bli fornøyde begge to. Å gjøre det selv er ikke en mulighet, vaskehjelp blir for dyrt og masing på sambo kommer til å føre til skilsmisse før det fører til at gulvet blir vasket. Etter litt tenking og vurdering fant jeg løsningen, ett kompromiss som gjorde oss begge ganske fornøyde og med minst mulig jobb.

Det førte til innkjøp av Frode, vår egen lille robot, han tar seg en tur rundt i leiligheten to ganger i uka, til samme tid og uten mas. Det kostet litt, men det var en engangssum og julegave til oss så det var det verdt. Gulvet må riktignok vaskes innimellom, men ikke så ofte som tidligere.

hehe ingenting i veien med din fantasi. Tror ikke kvinnene satt i hulene og drev med "husarbeid". Hvem skaffet bær, urter, vann, brensel, renset skinn, vasket "klær", flettet gulvmatter osv?

I det hele tatt er ideen om at steinaldermenneskene hadde felles kultur over hele kloden, og at mennesker som levde på eksistensminimum brukte noe så lite determinerende som inn- eller utovertiss som hovedkriterie for arbeidsfordeling riktig søt. Treffsikker med bua, du, men du er jo jente, så da lar vi heller være å spise fugl, ja. flink å sy, du, men du er jo gutt, så da fryser vi heller ihjel. Trukke det, tenker jeg, da.

Og det var ikke så mange dinosaurer å jakte på heller, om jeg husker tidsregningen rett :)

hehe tror det ikke fantes noen dinosaurer igjen når menneske kom til. "They were long gone"

Vel, derom strides de ikke fullt så lærde.
Det finnes en "religiøs fornøyelsespark" i USA som visstnok opererer med Edens Hage full av dinosaurer.
Basert på følgende argumentasjon:
- dinoasurene fantes. Det er bevist ved at vi stadig vekk finner ben etter dem.
- dinosaurbena er GAMLE
- Adam og Eva fantes, det står i bibelen.
- Adam og Eva ble skapt iløpet av de første 6 dagene.

Når Adam og Eva ble født iløpet av de første 6 dagene, så MÅ de ha vært til mens dinosaurene levde. Med mindre dionsaurene døde ut iløpet av dag 1-4 eller noe sånt, noe som igjen er motbevist bare ved å se på alderen på de bena vi finner idag.

Av og til, når vitenskap og religion krangler, så er det bare ingen vinnere.

Et lite apropos: Fra gammelt av, eller i steinalderen, likte mennene å sitte og stirre inn i ilden i timevis etter at de kom hjem fra dagens jakt. Er det her TV'en kommer inn som "erstatning" i våre dager?

Jeg kjenner mange menn som bruker tv apparatet som erstatning for steinalderens leirbål :-)

Ha-ha.