Bokelskere.no

Dette var mitt første møte med Renberg, og det ga mersmak. Kompani Orheim var en trist, men rørende fortelling. Det var også litt rart å ha kommet i den alderen at man leser oppvekstromaner fra egen ungdom. Ikke det at jeg var eller en stor Smiths-fan, men dog.

Kompani Orheim er en av de beste bøkene jeg har lest. Hatten av for Renberg. Dessverre fikk jeg ikke samme følelsen av Mannen som elsket Yngve. Derfor skjønner jeg ikke helt hvorfor folk sprang og kjøpte den boka og ikke KO, i forbindelse med filmlanseringen. Det er jo KO folk burde lest! Det er akkurat som Mykle. Folk leser først Sangen om den røde rubin, og glemmer helt diamanten Lasso Rundt Fru Luna, som utvilsomt er det beste Mykle har skrevet.

I motsetning til deg hadde jeg allerede lest en bok av Renberg (Mannen som elsket Yngve) da jeg bega meg ut på Kompoani Orheim, og jeg kan bare si med en gang at også denne gangen fikk jeg en underlig, både vond og god, leseropplevelse. Renberg skriver så ærlig og til tider rett på sak, at budskapet ikke rekker å pakkes inn i silkepapir før det når minubeskyttede hjerne. Alt er så direkte og udiskutabelt ærlig at det nesten blir vondt å lese. Men likevel gjør nettopp denne ærligheten at varmen og humoren blir ekte og virkeliggjort i Jarle Klepps litt famlende, redde, modige, klumsete, stødige skikkelse.