Bokelskere.no

Jeg vil så nødig tvinges til å velge mellom de to, Kristin og An-Magritt! Jeg svarer nesten alltid "Kristin Lavransdatter" når det er spørsmål om hvilken bok som har betydd mest for meg, - den leste jeg da også først.
Men én gang valgte jeg An-Magritt og "Nattens brød". Ved tusenårsskiftet var jeg på vårt lokale bibliotek, og der hang det en forespørsel om å oppgi og begrunne hvilken bok man syntes det var viktig å "ta med inn i det neste tusenåret". Jeg handlet veldig spontant, burde nok skrevet svaret pent, gjennomtenkt og ordentlig hjemme, men krafset ned "Nattens brød" og en kort begunnelse for det. Jeg er fortsatt litt flau over at jeg gjorde det så lite gjennomarbeidet, men svaret og begunnelsen står jeg for. "Nattens brød" viser - mer enn "Kristin Lavransdatter" - noe av det slitet som vår tilværelse bygger på, samtidig som den foregår i et flerkulturelt miljø og viser et vakkert kjærlighetsforhold mellom to fra forskjellige land, - noe som i høy grad er aktuelt i dag.
Så kan jeg jo tilføye at jeg "vant" konkurransen, - men det var ved loddtrekning blant få deltakere, og de som formidlet budskapet ga ikke på noen måte uttrykk for at de var fornøyd med utfallet;)

Heldigvis er det sjelden vi blir tvunget til å ta slike valg. Grunnen til at jeg velger An-Magritt, er for det første at hun var den av de to jeg leste om først. Dernest at jeg er født og oppvokst i et gruvesamfunn og faktisk lever med i en del av miljøet. (Så om jeg noen gang får det klassiske spørsmålet om den ENE boka jeg vil ta med til ei øde øy, er jeg ikke i tvil om hva svaret må bli).