Bokelskere.no

Takk for en fremragende omtale! Jeg er fremdeles bare halvvegs i finlesingen, men dette nye møtet med An-Magritt (for femte eller sjette gang, tror jeg - boka begynner faktisk å falle fra hverandre!) og kommentarene her inne viser meg enda flere nyanser i fortellingen. Og får meg til å tviholde på min vurdering av An-Magritt som det stauteste kvinnfolk i norsk litteratur noensinne!

Jeg ser at du følger Mesterverket av Eiliv Grue om Falkbergets Nattens brød, Marit. Har du fått et inntrykk av boken? Er den verdt å anskaffe og å lese?

Jeg har akkurat lest den. Han legger veldig vekt på det kristne aspektet, med An-Magritt nærmest som en Kristus-skikkelse. Jeg har litt vondt for å svelge så overtydelige tolkninger (riktignok vel begrunnet med sitater fra verket, men jeg fikk en fornemmelse av Jehovas Vitners utvalgte bibeltolkninger). Interessant, for all del. Og det er ei veldig tynn bok egentlig, for hele ordboka som ligger på nett, er tatt med som "vedlegg" på slutten av boka. Men som sagt, interessant, seriøs tolkning, og lettlest.

Takk skal du ha. Jeg står over Grues bok og holder meg til en mer sekulær tolkning. Og det er vel nettopp noe av det som kjennetegner et mesterverk; det kan tolkes på flere måter.

En digresjon, var innom en skulptør på Røros som lager livaktige og flotte skulpturer av Falkbergets skikkelser. En av An-Magritt ga meg assosiasjoner til Jesus på korset, uten at jeg tenkte nærmere over det der og da. Ut fra det du skriver, Marit, gir det mening.

Kristin Lavransdatter var min første litterære heltinne! Mener du skrev et sted at Kristins vekst og modning bare var en blek skygge sammenliknet med An-Magritts, Marit. Fjelljenta kommer meg stadig nærmere. Men så var det dette med den første kjærligheten da....
Uansett - An-Magritt inspirerer ikke bare til å lese/gjenlese mer av Falkberget, men også av Sigrid Undset. Kunne ha vært spennende å se de to flotte litterære kvinneskikkelsene opp mot hverandre.

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger til dere alle!
Nyt Nattens brød videre.

Jeg vil så nødig tvinges til å velge mellom de to, Kristin og An-Magritt! Jeg svarer nesten alltid "Kristin Lavransdatter" når det er spørsmål om hvilken bok som har betydd mest for meg, - den leste jeg da også først.
Men én gang valgte jeg An-Magritt og "Nattens brød". Ved tusenårsskiftet var jeg på vårt lokale bibliotek, og der hang det en forespørsel om å oppgi og begrunne hvilken bok man syntes det var viktig å "ta med inn i det neste tusenåret". Jeg handlet veldig spontant, burde nok skrevet svaret pent, gjennomtenkt og ordentlig hjemme, men krafset ned "Nattens brød" og en kort begunnelse for det. Jeg er fortsatt litt flau over at jeg gjorde det så lite gjennomarbeidet, men svaret og begunnelsen står jeg for. "Nattens brød" viser - mer enn "Kristin Lavransdatter" - noe av det slitet som vår tilværelse bygger på, samtidig som den foregår i et flerkulturelt miljø og viser et vakkert kjærlighetsforhold mellom to fra forskjellige land, - noe som i høy grad er aktuelt i dag.
Så kan jeg jo tilføye at jeg "vant" konkurransen, - men det var ved loddtrekning blant få deltakere, og de som formidlet budskapet ga ikke på noen måte uttrykk for at de var fornøyd med utfallet;)

Heldigvis er det sjelden vi blir tvunget til å ta slike valg. Grunnen til at jeg velger An-Magritt, er for det første at hun var den av de to jeg leste om først. Dernest at jeg er født og oppvokst i et gruvesamfunn og faktisk lever med i en del av miljøet. (Så om jeg noen gang får det klassiske spørsmålet om den ENE boka jeg vil ta med til ei øde øy, er jeg ikke i tvil om hva svaret må bli).