Bokelskere.no

Det er ett eller annet med Sanderson sin måte å skrive på som jeg liker. Jeg har jo lest hele Mistborn-serien hans tidligere, og hadde høye forventninger til denne. De innfris ikke helt. For å ta det positive først så er Sanderson en ener når det gjelder å skape gjennomtenkte, troverdige og interessante universer som funker som fy. The Shattered Plains er utrolig bra laget, han bygger brikke etter brikke og alle miljøer er veldig visuelle. Han gir oss mye bra bakgrunnsinformasjon og baker inn historie og kunnskap om samfunnet gjennom fortellingen. Det er mykt, fint og lett å lese. Også visuelt er bøkene veldig fine – det er tegninger og illustrasjoner som gjør den estetiske opplevelsen enda større.

Men – MEN – jeg har nevnt det før med Brandon Sanderson, og jeg nevner det igjen: Han bruker for god tid, han er for tro mot sin egen tanke om hva boka skal være, han glemmer leseren sin, og det blir for langt og for trått innimellom. Igjen kunne han med hell ha kuttet med hard hånd – sikkert 300 sider til sammen. Minst. Jeg tåler det ganske bra, fordi jeg synes det han skriver er såpass stemningsfullt. Mannen min derimot, har gitt opp Brandon Sanderson for godt etter denne boka, nettopp fordi det blir for kjedelig.

Har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-way-of-kings-part-i-og-part-ii-brandon-sanderson/

Enig. Jeg ga opp etter 4-500 sider. Det føltes som at jeg hadde lest sånn nesten to romaner allerede i forhold til hvor lang tid det tok, og så var jeg ikke engang halvveis. Følte at det ikke hadde skjedd noe de siste to hundre sidene, at det mest var tomgang. For min del kunne han gjerne kuttet halvparten, da hadde jeg nok klart å lese den ferdig. Likte første Mistborn, men nummer to hadde litt samme problemet som denne. Blir en god pause mellom hver gang jeg leser en Sanderson-bok, kjenner jeg.