skråninga er god, den holder nerven lenger enn de to andre hans, de faller litt på slutten.
mine debutfavoritter er:
Sigmund Løvåsen med sin Nyryddinga; med sitt enkle og fine språk.
Eit vintereventyr av Jan Roar Leikvoll er perle når det gjelder språk og historie. burde fått tarjeiprisen.
Jeg har også sansen Mette Karlsvik sin Vindauga i matsalen vender mot fjorden. Sårt og veldig billedlig språk.
Karl Ove Knausgård er det bare å ta av seg hatten for, han blir bare bedre og bedre, En tid for alt er større en Ute av verden. Og dermed har han levert med sin andrevanskeligebok.
Av lyrikk så slår jeg et slag for: Og du dør så langsomt at du tror du lever av Bertrand Besygie. Herlige lange setninger som mange steder sitter som et skudd. Thomas Marco Blatt med sin Slik vil jeg måle opp verden er moden tekst av en ung forfatter. Jan Erik Vold sin Mellom speil og speil er vel heller ikke dårlig.
Men hvis jeg må velge en så velger jeg meg: Nyryddinga av Sigmund Løvåsen, han får vi høre mer av. Stødig i språket og har en god fortellerstemme.
Lars Saabye Christensen debuterte vel med Historien om Gly.
Viser 2 svar.
Ja, Nyryddinga er jeg glad i, fin, varm og morsom. Godt valg!
ja, den ble omtalt som lun, men jeg er ikke helt glad i det ordet. fin, varm, morsom og litt sår er bedre.