Bokelskere.no

Jeg tror jeg har kommentert det her inne tidligere. Og forsøkt å le av det. Ganske enkelt fordi jeg ikke klarte å ta det alvorlig.

Så dukket det opp igjen her om dagen. I en artikkel. Som jeg ikke tenkte så mye over, jeg var ikke i "boklig" humør, så det ble borte for meg.
Til Amazon sendte meg en ny påminnelse idag.

Det er altså sant.
Lille Tom Cruise, mannen som omtrent måtte låne skoene hennes for å nå sin eks-kone til skuldrene, spiller den store, kraftige Jack Reacher i filmen basert på boken "One Shot".

Jim Grant (Lee Child) gjør alt riktig. "Reachers størrelse er en metafor for en ustoppelig kraft, noe Tom Cruise fremstiller på sin egen måte".
Selvfølgelig.
Hvilken forfatter vil gå offentlig ut og slakte hovedrolleinnehaveren når noen vil lage film ut av historiene hans? Og Tom Cruise har vel en historie som ustoppelig, ikke spesielt tenkende kraft, så han har det kanskje i seg? Men jeg lurer.

Dette er selvfølgelig ikke noe nytt at historier forandres på vei fra bok til film.
Det skjer i Norge også, se bare hvordan de tok bergenseren ut av Varg Veum.

Men hvordan i allverden har de tenkt å klare å gjøre dette til en troverdig gjenfortelling av Grants bok? Det er tross alt ganske fysiske fortellinger.
Jeg vet man snakker om "film basert på historien", ikke "film AV historien", men hvor mye kan man egentlig forandre før det blir en helt annen historie enn den som står i boken? Hvis man allikevel ikke bruker historien i boken, så ville man jo kommet billigere unna ved ikke å velge boken som utgangspunkt, ville man ikke?

Jeg har faktisk ikke vært så skuffet FØR jeg ser en film siden jeg satte meg for å se filmatiseringen av Lawrence Blocks innbruddstyv Bernie Rhodenbarr. I filmen het han Bernice, var svart i huden, og ble spilt av Whoppi Goldberg.

Jeg gruer meg til filmen:

Reacher åpnet døren og gikk inn i baren. Sigarettrøyken hang mellom bordene, men nede ved gulvet hadde han god oversikt over lokalet.
Gjestene så ut som de var samlet i to grupper. En gruppe som hang over jukeboxen i hjørnet, en annen gruppe på fem menn som satt rundt et bord midt i rommet.
To av mennene ved jukeboxen forlot gruppen og kom mot ham. Store typer med vaggende gange.
Reacher ignorerte dem, og gikk mot bardisken.
Etter to forsøk klarte han å klatre opp på stolen sånn at han kunne se over disken.
Bartenderen skvatt da Reachers hode plutselig dukket opp, han hadde ikke sett ham komme.
"'Gi meg en øl," sa Reacher. "Og fortell meg hvor jeg kan finne Barney". Han lente seg fremover mens han bøyde hodet bakover og så truende opp på bartenderen.
Før bartenderen rakk å gjøre noe som helst, kom de to muskelmennene bort til bardisken. De stilte seg opp på hver sin side av Reacher. Den ene av dem manglet begge fortennene, den andre hadde en svart lapp over venstre øye.
"Du har ikke noe med Barney å gjøre" sa Tannløs.
"Du har ikke tid til en øl heller" sa Enøye.
Bartenderen trakk seg tilbake til den andre enden av disken.
Reacher stoppet, strakte seg og la albuene på bordet. De fem mennene så på ham. "Hvordan klarte du å banke Bill og Roy på den måten?" spurte en av dem.
"Det er en hemmelighet, men om dere ikke forteller meg hvor jeg finner Barney, så gjør jeg det samme med dere," svarte Reacher. En av Enøyes fortenner hang fast i knyttneven hans. Han plukket den ut og slengte den i retning av de to på gulvet. Blod begynte å dryppe fra hånden hans, og samlet seg på duken. "Jeg ønsker virkelig å snakke med Barney, og jeg tror dere vet hvor jeg kan finne ham. Jeg har dårlig tid, jeg er i dårlig humør, og hvis den gjengen borte ved jukeboksen kommer nærmere nå så tar jeg dem alle sammen."

Ohh.... Jeg gruer meg!