Vi er i Cannery Row i det solfylte California, og Doc har nettopp vendt tilbake fra krigen. I miljøet som Doc er en del av, møter vi et svært så fargerikt persongalleri som stort sett består av mennesker som lever på siden av det etablerte, outsiderne.
Doc har det ikke bra, og vennene er bekymret for ham. Han er ensom og deprimert, og har forandret seg. Vennene er skråsikre på at det Doc egentlig trenger er en kvinne. Doc på sin side avviser vennenes forsøk på å hjelpe ham.
For å muntre opp Doc, bestemmer vennene hans seg for å lage en skikkelig fest for ham - en alle tiders torsdag ...
Steinbecks bøker er fornøyelige, og han beskriver outsidernes liv og levnet på en overbevisende måte. Denne boka har de ingredienser jeg forventer av en Steinbeck-bok: bøttevis med humor og varme!
Viser 7 svar.
Å, hvilken glede – i Steinbeck-modus som jeg er, har jeg funnet frem Alle tiders torsdag! En ekstra dimensjon gir det at jeg i sommer leste Cannery Row. I torsdagen møter vi den herlige gjengen igjen; noen er blitt borte, andre er kommet til. Det er ikke ofte jeg ler høyt når jeg leser, men ikke lenger enn til side 65, har jeg allerede gjort det flere ganger. Slik jeg gjorde da jeg leste boken for en del år tilbake, og min venninne etterpå leste utvalgte avsnitt høyt for meg.
Boken bobler over av varm, alvorlig og underfundig humor. Skarpsindig og vennligsinnet ironi. Våre svakheter og vår skrøpelighet er tatt på kornet og beskrevet med kjærlighet og overbærenhet. (Er de egentlig "outsidere", kan vi ikke alle kjenne oss igjen?). Doc’s ensomhet, Suzy’s tilsynelatende kjørlige arroganse, Josef og Maria Rivas’ (!) skrudde moral, og den redelige horemamma’en Flora/Fauna – hvilke lengsler river i henne. Jeg er mektig imponert over Steinbecks skildring av hver enkelt, og av forholdene mellom dem – omsorgen og bekymringene. Så til de grader inn til beinet, og ikke ett overflødig ord.
Som i Cannery Row er jeg fascinert av de vakre og detaljerte beskrivelsene av det yrende livet i fjæra. De bittesmå blekksprutene som Doc studerer, avhandlingen han skal skrive. Det er tydelig at Steinbeck har inngående kunnskap om dette fagfeltet, interessant lesing.
Det ene gullkornet etter det andre drypper likesom tilfeldig inn i teksten: ”… det klargjørende sprang skjer fra forvirringens fruktbare grobunn” (s. 26), ”Ingen er riktig lykkelig som aldri har latt seg lure” (s. 39), ”Furuene holdt seg i live bare ved å føye seg etter de krefter som var sterkere – ” og ”Han visste at medlidenhet og forakt er brødre” (s. 65), m.m.
Stemningen i Cannery Row og Alle tiders torsdag er en ganske annen enn i Om mus og menn. Likevel oppfatter jeg alle tre dypest sett handler om det å være menneske, og meningen med det hele. Om noen skulle være i tvil - jeg anbefaler dem alle på det varmeste!
De to førstnevnte ble utelatt av felleslesingen til fordel for Vredens druer. Jeg ser at flere av dere har et litt ambivalent forhold til den. Selv om jeg ikke husker detaljene, husker jeg klart stemningen av desperasjonen og fortvilelse som denne reelle tørkekatastrofen forårsaket. Jeg er spendt på å gå løs på den igjen – med friske øyne.
Det er jo flaut, men jeg er helt blank på Steinbeck, bortsett fra at jeg har vært i Montery og Cannery Road da... Men jeg har kjøpt Bokklubbens utgivelser av bøkene hans når jeg har funnet dem nesten gratis på loppis og bruktmarkeder, så de står i hylla og venter på lyst til å sette igang med lesingen. Så når jeg så at det er flere som leser Steinbeck her inne for tiden, ble jeg veldig inspirert. Takk!
Da har du mye å glede deg til! Jeg har lest mange av Steinbecks bøker, og felleslesningen her har gitt meg lyst til å finne dem fram igjen. De jeg likte aller best var nok "Øst for Eden" 1 og 2.
jeg fant denne i hyllen til bestefar forleden dag og har lest den halvveis ferdig. Den kan best beskrives som en sann fornøyelse, en riktig koselig bok. Jeg vil også være snar til å hevde at han fortjente både nobelprisen og pengene som fulgte med. Top notch skal kose meg videre med denne godbiten resten av dagen :)
Han skrev mange gode bøker, så du har flere go'biter å se fram til. Du kan jo lese hva de forskjellige har kommentert om de ulike bøkene.
For en historieforteller Steinbeck er! Herlige typer, kvasifilosofiske betraktninger og en perfekt humor; gjett om jeg koste meg med denne boka!
Helt enig med deg, det var virkelig en fornøyelig bok å lese og jeg koste meg med den. Utrolig av Steinbeck å kunne skrive så bra uten det helt store temaet. Her er personskildringene så levende og samholdet til personene er drivkraften som gjør boka for meg til en leseropplevelse. Han var og er en stor forfatter som fremdeles gleder mange lesere den dag i dag.
Sist sett
