Bare 22 år gammel ble Alf Nielsen i likhet med en mengde nordmenn arrestert av Gestapo i august 1942. Årsaken var at de gikk med en blomst i knapphullet for å feire kong Haakons bursdag. Dermed ble de ansett for å være provokatører med forbindelser til motstandsbevegelsen.
Alf Nielsen var verken politisk engasjert eller motstandsmann, uten at det hjalp på situasjonen. I første omgang ble han internert på Grini, men med tiden ble han omplassert i ulike fangeleire flere ganger. Det var lite mat å få, fangene frøs, det var forbudt for dem å snakke sammen og det var ikke lov å legge seg ned når de oppholdt seg i cellene sine. Alf lærte seg etter hvert å sove stående. Men uansett hvor ille forholdene var, er det møtet med torturisten Rinnan som ble mest skjellsettende under fangeoppholdet.
Henry Rinnan beskrives som en ondskapsfull psykopat, og tom. tyskerne fremstår som mer humane enn ham i Alf Nielsens selvbiografi. Torturen han ble utsatt for av Rinnan var så ille at han forsøkte å ta sitt eget liv fordi han ikke holdt ut tanken på mer smerte. Alf hadde jo intet å fortelle, så uansett hvor grusom torturen var, oppnådde nazistene ingenting. Paradoksalt nok var det tyskerne selv som reddet livet hans ved å fjerne ham fra Rinnan.
Boka er meget interessant som dokumentasjon på krigens redsler.
Viser 3 svar.
I motsetning til de andre dagbøker og biografier jeg har lest var Alf Nielsen relativt lite aktiv i motstandskampen og hadde derfor ingenting å fortelle under forhørene. Det må være en spesiell følelse å bli utsatt for tortur og vite at en ikke har informasjon en kan gi for å få en slutt på lidelsene. Jeg likte boken, men jeg synes den var noe kortfattet.
Jeg syns boka veldig bra. Kjempe intr lesestoff.. Anbefaler boka på det sterkeste... =)
Jeg anbefaler også boke. Alf Nilsen uflaks under krigen er nesten ikke til å tro. Han var jo ikke noen aktiv motstandsmann. Hans beskrivelse av Rinnanbanden og Rinnan er svært detaljerte. Man kan nesten ikke tro at noen kan oppføre seg slikt mot andre medmennesker.
Sist sett
