Bokelskere.no

En kvist fra Guds tre
Så vakker skildringa av nyperosa er - og i så sterk kontrast til det røffe, vanskelige livet i Bergstaden, der gjelda er botnlaus, der dei no står i fare for å miste alt!
Nyperosa som blomstrar utanfor veggen er så stort for Kiempen - det må vere eit signal frå Guds rike; ...den skulle vel aldri være hin tårekvist stridsmennene rykket opp i Kaifas urtegård og flettet tornekronen av - all pinens krone de satte på Jesu Kristi hode.

Har ikkje lese så langt, men innhaldet er gripande, språket er poetisk ( sjølv om ein del ord er ute av språket vårt no) - mange av dei språklige bilda er både overraskande og sterke.Religion og gudstru står sterkt, også mellom dei u-utdanna, råbarka malmkøyrarane.
Det er ikkje første gong eg les boka, likevel gjer det inntrykk.

Så fint å dvele litt ved noen av de stemningsfulle og poetiske skildringene. Nyperosen er et vakkert bilde. Den bringer, som Bjørg skriver, håp inn i fortellingen.

Også jeg har merket meg hvor sterkt gudetro gjør seg gjeldene i menneskenes dagligliv. Troen på krefter utenom seg selv kan ses på som forsøk på å skaffe kontroll over tilværelsen, en tilværelse så sørgelig prisgitt naturens og de høye herrers luner. Ulike trosretninger brytes mot hverandre. Protestantismen (som kom til Norge midt på 1500-tallet) har ennå ikke slått helt rot. Katolisisme og gammel naturtro (blant annet representert ved Jürgen smelteknekts blinde tillit til planetene) lever fortsatt i beste velgående.