Joda, Falkbergets språk er makeløst.
Har lest ca. 100 sider av An-Magritt , så jeg har fått med meg at forfatteren har et stort ordforråd og at han er svært god til å beskrive "beinharde realiteter".
Når det gjelder "poetisk magi", synes jeg det er verre å få øye på den. Så langt.
Det har kanskje noe å gjøre med Falkbergets stil, og et slags stakkato språk med korte setninger, rammende beskrivelser og mye direkte tale (replikker).
En forfatters stil har mye å si for leseopplevelsen.
Jeg har ennå ikke fått helt sansen for Falkbergets stil, men det kommer kanskje av at jeg sammenligner ham med to av norsk litteraturs store stilister:
Agnar Mykle og Knut Hamsun.
Viser 3 svar.
Marit Håverstad som svar til kjell k :
14:54, 9. november 2012* Diskusjon: Felleslesing - An-Magritt
Har du ikke oppdaget poesien? Det kommer nok. Bare ett eksempel, valgt helt på måfå:
I solrenningen ligger skodden som et stormpisket hav - riktignok under himlen. Guds dragoner rider i strak galopp mellom de tyste brenninger der oppe.
Mykles språk har jeg ikke reflektert over, men Hamsun er en av de største, der skal jeg ikke motsi deg. Å sammenlikne Falkberget og Hamsun synes jeg egentlig er umulig; de er begge språk-magikere, men på hver sin måte.
Enig med deg at Hamsun og Falkberget er språkkunstnere på hver sin måte. Og det går sikkert an å like begge. Foreløpig har jeg lest for lite av Falkberget til å kunne sammenligne. Men det blir det jo gjort noe med nå.
Og det du siterer er jo veldig poetisk. Skal bli interessant å lese videre.
God helg.
Ja, denslags beskrivelser finnes nesten på hver eneste side... Det er helt nydelig!
Sist sett
