Hva som er riktig og feil språk(bruk) er jo ikke evige sannheter. Om det er bøkene eller leserne som er religiøse er i og for seg en morsom debatt, men de alle fleste vil nok forstå hva som menes med "religiøse bøker" uten å tenke mer over det, og da er det etter min vurdering blitt en naturlig del av det norske språket.
Viser 4 svar.
....og snart kommer glade jul.
Det er mye som har blitt en, mer eller mindre, naturlig del av det norske språket.
Uten at det nødvendigvis er et kvalitetstegn.
Jeg noterte meg Strindins "religiøse bøker" (her, ikke i Dagbladet), og tenkte at det var bra noen reagerte. For det er ingen tvil om at språket er på vei i feil retning.
Forståelsen ser ut til å bli borte. Nyansene blir borte...
Vi banner mer enn vi gjorde før. Men mange velger å banne på et annet språk, sånn at det ikke skal høres så ille ut. (fuck, shit), Noe som selvfølgelig slår igjennom når vi SNAKKER dette andre språket, og vi bruker banneordene ENDA oftere fordi vi ikke har noe forhold til det.
Vi er mer upresise i både skrift og tale. Du må gjerne kalle det en utvikling, men jeg ser det kun som et tilbakeskritt når man gang på gang hører om "scholer" og "schino" på TV. Det eneste som topper det er at noen faktisk presterte å lage en reklame (tror det var SOLO) hvor oppleseren snakker om "reSISJØRen" (Ray Kay tror jeg de snakket om). En ting er å ha intervjuer med folk som ikke kan prate, men å betale dem penger for å legge stemme på reklame når de ikke kan prate... NOEN burde fanget opp den der.
Så har vi min favoritt for tiden, vet ikke helt hvor jeg fikk den fra: "Han latet som han tok selvmord"
Det går ikke akkurat fremover.
Det er mye jeg forstår, men stusser over. Og fordi om bruken av språket endrer seg over tid er jeg sikker på at noen har kompetanse til å gi meg et kvalifisert svar på spørsmålet mitt. Det er jo fordi mange synes det er gøy og slik kompetanse finnes at det blir radioprogram og avisspalter av slike spørsmål:) Jeg trodde i utgangspunktet ikke ting kunne ha unike menneskelige egenskaper, som det å være religiøs. Men er ingen språkekspert så jeg lurer fortsatt.
Et litt spesielt tilfelle av "besjeling", ja...