Denne romanens historie er interessant og lovende ut i fra hva som står bak i bokomslaget. På mange måter minner den litt om Kafkas univers. Dessverre blir denne romanen ødelagt av denne norske oversettelsen. Dette skyldes ikke at romanen er oversatt på nynorsk, utgitt av en av Norges største forlager.
Problemet med oversettelsen er at Aschehoug bomber totalt når de velger å oversette denne persiske romanen i en veldig vanskelig og konservativ nynorsk språk som selv nynorskforlaget Samlaget garantert ikke ville ha utgitt. Akkurat som om ikke persisk er vanskelig nok fra før av for de fleste norske lesere. Den nynorsken som brukes her er altså ikke det man lærer på skolen eller blir kalt for moderne bokmålnært nynorsk.
Jeg leste de første 15-20 sidene av romanen, før jeg måtte gi opp å lese denne romanen i denne oversettelsen. Vanligvis har jeg ikke noen problemer med å lese nynorsk. Dette er veldig synd, siden dette er en av de få tilgjengelige persiske romanene som har blitt oversatt i Norge. Dessuten er dette også veldig synd fordi dette er et veldig godt eksempel på hvorfor mange i Norge ikke liker nynorsk. Romanen bør oversettes til bokmål, eller moderne nynorsk hvis den må oversettes til nynorsk, slik at flere får tilgang til denne romanen.
Det er jo bra at også ikke-vestlig litteratur også blir oversatt til norsk. Men da bør det finnes i form der man slipper å føle at man har lyst å lese romanen enten på originalspråket, engelsk eller annen språk som man behersker. Da blir det dessverre lite vits å oversette romanen i første omgang hvis målet var at flest mulig skal få lese den. En oversettelse innebærer tross alt å gjøre en fremmedspråkelig bok mer tilgjengelig til enda flere, f.eks. de som ikke kan behersker originalspråket eller har problemer med språk generelt.
Sist sett
