Bokelskere.no

Jeg er nesten halvveis i boka, og her er det så mange sultne og forfrosne mennesker at jeg måtte bevilge meg en god middag og fyr i ovnen i dag.
Håper det kommer noen lyspunkter etterhvert for hittil har det ikke vært mange.

Direkte lyspunkter i selve historien er det vel ikke så mange av, men jeg synes han har noen flotte naturbeskrivelser. Og i dag har jeg lest kapittelet "En kvist fra Guds tre" og blir rent betatt av måten han med nyperosen bringer et håp inn i historien - så vakkert!
Ellers er jeg glad for at jeg har ordboka som Lillevi delte med oss, liggende lett tilgjengelig. Det er ikke alt som er like lett å forstå. Men at historien er skrevet med mye dialekt og gamle uttrykk, gjør at den virker ekstra realistisk.

Det var nok ikke tilfeldig at Johannes plantet en nyperose på gården til Kiempen og An-Magritt. I gammel tid var den blant annet et symbol på kjærlighet. Og nyperosen er Trondheims kommuneblomst. Det fins flere viltvoksende arter nyperoser i kommunen (f.eks. kanelrose og kjøttnype).

Trondhjemsrosen er en stilisert utgave som henter sine trekk fra disse. Allerede i middelalderen ble blomsten brukt i symbolsk form, bl.a. som Olavssymbol, muligens som en gjengivelse av rosevinduet på Nidarosdomen.

På 16-1700-tallet kom den i bruk i flere laugsmerker, f.eks. for murerne, bakerne, gullsmedene og smedene. I kommunal sammenheng er det kjent at trondhjemsrosen fra 1689 ble brukt av brannvesenet. På 1700-tallet dukket den opp i byens segl i stedet for de tre hodene, i 1930 tok Trøndelagsutstillingen i bruk rosen og i 1989 ble den en del av byflagget.

Rosen har fra oldtida vært et kjærlighetssymbol. I antikkens mytologi spirte den fram fra Adonis’ blod som et symbol for gjenfødelse og kjærlighet bortenfor døden, i kristen symbolikk er den knyttet til Kristi blod og symboliserer den himmelske kjærlighet.
Den stiliserte Trondhjemsrosen.

Design: Møllers gullsmedforretning
Som en "blomstenes dronning" kan den også stå for himmeldronninga Maria og for jomfruelighet og uskyld. I middelalderen ble rosen - som har fem kronblader - sett på som et symbol for menneskets fem sanser. Den står dessuten for fortrolighet (uttrykket "sub rosa", under rosen, dvs "i fortrolighet" stammer fra de utskårne rosene som var vanlige på skriftestolene).

Vi finner den i Luthers segl og i en rekke adelsmerker både i England og Tyskland. Den gamle romerske rosefesten "Rosalia" var en dødskult som ble feiret mellom 11. mai og 15, juni fra det 1. århundre e. Kr. Denne skikken er ført videre i den italienske pinsedagen "Domenica rosata". Kanskje burde vi feire en rosefest på tidligsommeren i Trondheim også?

Rosebuskene har hatt bred anvendelse i det praktiske liv: Blomstene har vært brukt som brennevins- og vinkryddder, til syltetøy og parfyme. Nypene har blitt brukt til syltetøy og vin, og i brød når kornavlinga var dårlig. Greinene er harde og har vært anvendt som rivetinder og uthulet til lunter.

Flere steder er den kjent som kalendermerke, f.eks. på Frosta der man sa at den blomstret når det var "sju vekka igjen til skuronna". Blomsten er velkjent blant kommunens innbyggere, også som hageplante og i parkplantinger (særlig rynkerose Rosa rugosa).

Den stiliserte trondhjemsrosen er en kopi av den engelske Tudor-rosen.

Hentet fra trondheim.com/trondheimsrosen.

Dette var interessant! Og både nyperosen og An-Magritt er jo nøysomme planter med både skjønnhet og torner :)

Takk:) Dette synes jeg var spennende. Mistenker også botanisk forening avd Trondheim for ikke å ha lest/ glemt An-Magritt. Synes en referanse til Falkberget også hører hjemme i artikkelen.

Ja, jeg forstår hva du mener, Karin. Og enda kaldere når du vet hvor kaldt det virkelig kan være i de traktene.

Lyspunkter - jeg har ikke lest så mye lenger enn deg; synes An-Magritts kraft og selvbevissthet i seg selv er lyspunkter. Hvordan denne jenta utvikler seg under de forholdene hun lever under. Er også imponert over hvordan Falkberget, en godt voksen mann, skildrer et pikesinn.

Håper du hadde en deilig middag i ovnsvarmen :-)