Bokelskere.no

Jeg satt med en følelse av å ha lest dette før. Blir slik når forfatter tar tak i og nevner noe som har skjedd sjøl om hun/han bedyrer at historien ikke har rot i virkeligheten. Og slutten? Den ble for lettvinn.

Jeg er skuffet over en svak slutt, og likte verken oppklaringen av saken(e) (for lettvint, som bokogkaffe skriver) eller at Inger Johanne dør. Men ettersom det står på bokomslaget at dette var den siste boken om henne, hadde jeg en følelse av at det ville ende slik.

Jeg er enig med deg, jeg synes ikke slutten er godt nok forklart. Jeg forsto jo tidlig at det ikke kunne være faren - mistanken kom for tidlig og går oftest den veien - men hvorfor moren var den skyldige og hva som hadde gitt henne et så forkvaklet følelsesliv, synes jeg ikke var godt nok forklart. Og så lurer jeg plutselig - sier jeg dette fordi det dreier seg om en kvinne mens jeg lettere godtar en slik uhyrlig handling fra en far? Tja, si det, men jeg synes ikke vi får vite nok om moren her. Og så liker jeg Inger-Johanne, så jeg beklager at hun forsvinner ut - på en tragisk og meningsløs måte.