Du har fristet meg sånn at jeg midlertidig har sviktet Dickens, Lillevi, men han venter sikkert på meg ;-)
Så nå er jeg i gang med An-Magritt, og ser allerede etter to kapitler slektskapet med Hugos De elendige. Også her har vi en kjempe som på oppofrende vis tar seg av et barn, og som prøver å skjule sin fortid som straff-fange. Samfunnets normer og regler gjør det vanskelig for den som har kommet på feil side av loven å bli godtatt og leve normalt etter soning.
Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Viser 1 svar.
Jeg er enig i det du sier om slektskapet til Hugo, Bjørg. Straffangen og barnet, kampen for å skjule sin identitet og sine fordums synder. Ett moment til er de samvittighetskvalene disse to forhenværende fangene (Falkbergets Kiempen og Hugos Jean Valjean) lider. Vi kan synes deres synder er små, selv er de voldsomt beskjemmet av sin fortid. Synd og soning er et tema hos begge forfatterne.
Ps. Jeg har også sviktet Dickens - enn så lenge..
Sist sett
