Bokelskere.no

Fine innspill og gode resonnementer, Gretemor! Jeg har i grunnen ikke reflektert så mye rundt dette selv, men det høres veldig riktig ut det du sier.

Jeg begynte å resonnere da jeg leste et intervju med Johan Falkberget, der det ble poengtert at han ikke ønsket å svare på hva tittelen "Nattens brød" betød. Han ville vel at vi skulle tenke/tolke selv.

Jeg skal begynne på An-Magritt nå og jeg ser at det diskuteres hva tittelen kan bety. Jeg har bokklubbutgaven fra 1974 og i forordet der står det: "Romanen tar for seg en tid da natten lå senket over landet og brødet ble deretter - også det åndelige brød," har Falkberget sagt. Hvor bokklubben har det ifra vet jeg ikke, men regner med at det er riktig at han har uttalt det. Passer vel også til den tiden og de skildringene han gjør i boken tenker jeg.

Jeg synes den forklaringen i forordet til boka, både er noe vag og generaliserende.

Intervjuet jeg leste ble foretatt når boken kom ut i 1940, faktisk på et svensk forlag før den kom ut i Norge i november 1940. Han har sikkert fått spørsmål om tittelen mange ganger siden og noe har han sikkert måttet si.

I Einar Døhls biografi om Johan Falkberget har jeg nettopp lest fra fortellingen Svarte Fjelde som kom ut i 1907. Her skriver han:

Langt inne på fjellet ligger malmgruvene. Disse gruver er folkets levevei ved siden av de små gårder i dalen. Når gutten er i 10 årsalderen, møter han sin skjebne ved å vandre dit opp. For der oppe ligger brødet i glitrende stener, og da brødet er livet, vies han til de svarte fjelle, inntil kirkegårdens hellige muld krever ham.

I tillegg bruker Falkberget mange døgn- og årstidssymboler i bøkene sine. Hva han legger i de kan være forskjellig fra bok til bok.

Jo mer jeg tenker over tittelen Nattens brød, jo bedre synes jeg den er. Jeg føler meg ganske overbevist om at han var fornøyd med den selv også. At tittelen kan ha mange forskjellige meninger, kan også være en god grunn for ikke å begi seg inn i for eksakte forklaringer, tenker jeg. Og som Marit Håverstad nevner lenger opp, forfattere liker å være gåtefulle.

Smaker på setningen "inntil kirkegårdens hellige muld krever ham". Flott formulert, men temmelig dystert.

Også ble jo dansketida kalt "400-årsnatten", dersom det ikke alt er sagt. Jeg har bare lest 60 sider og leser ikke tråden veldig nøye i fare for å dumpe over for mye handling. Hiver meg med litt senere!

Nei, det er ikke nevnt, og det var gått i glemmeboka for meg. Da forstår jeg bedre forklaringen i forordet på Bokklubbutgaven.