Mye bedre enn den første boken, som jeg syntes var litt kjedelig. Man får en litt uggen følelse gjennom hele boken. Tilbedelsen av keiseren, hemmelig brorskap innenfor militæret og sjokkerte astartes (space marines) som ikke kan tro at folk mener de burde bli straffet for å drepe sivile. De kan ikke skjønne at de våger å tenke tanken engang. Dette er et samfunn man ikke har lyst til å leve i. Serien Horus Heresy handler om opprøret som Horus starter mot keiseren. Og etter to bøker er jeg fremdeles usikker på hvem som er værst. Har ikke hørt så mye om keiseren, men all heltedyrkelsen både mot ham og mot Horus blir litt kvalmende i lengden. Den jeg liker best i bøkene hittil er den fulle dikteren som bruker sine dikt til å si noen skarpe sannheter, og han har bare en mindre rolle. En ting jeg ikke likte så godt var den rykkvise historiegangen. I begynnelsen virker det som om man hopper frem og tilbake i tid, så går ting kronologisk, men plutselig så hopper man over noen måneder med kriging, og man får nesten ikke med seg hvorfor de begynte å krige engang. Men, hver bok skrives av forskjellige forfattere, så jeg tror jeg skal i hvert fall prøve et par bøker til i serien.
Sist sett
