Bokelskere.no

Tittelen på verket, eller tetralogien, som jeg nettopp har lært meg at det heter, er interessant. Johan Falkberget ønsket ikke selv å gi noe svar på det, da han ble spurt når boken kom ut. Han kalte den en enigma. Det finnes mange religiøse temaer, motiver og symboler i bøkene, så det er lett å tenke at Nattens brød også henspeiler på det.

"Jeg er livets brød," sier Jesus. I bibelen kan vi også lese om "å gjøre sten til brød.", noe gruvearbeiderne gjorde i helt bokstavelig forstand. Brød ble ofte sett som et symbol på livet, og det passer kanskje også i denne sammenhengen.

Når det gjelder "natt", så er det kanskje ikke mer komplisert enn at "natten" står for de onde, mørke kreftene i livet. Falkberget kan også ha slått to fluer i en smekk, da natten ofte var gruvearbeiderens arbeidstid. Nattens brød gir i såfall en dobbelt mening. Men først og fremst tror jeg "Nattens brød" symboliserer motsetningene mellom liv og død, mellom de mørke og lyse kreftene i mennesket.

Tittelen på det første bindet "An-Magritt", leste jeg på arkivverket.no at Johan Falkberget fant i kildematrialet fra Røros Kobberverk. Lønningsbøkene er intakte fra tilbake til 1690, og han brukte mye tid på disse gamle skriftene. Det skal ha vært en kvinnelig malmkjører som sto som modell for An-Magritt.

Andre som har noen tanker?

Det jeg har hørt, er at navnet An-Magritt ikke fantes i kirkebøker eller folkeregister før Falkberget ga ut denne boka. Vi får etter hvert vite at vår hovedperson var oppført i protokollene som An-Magrethe, og så ble navnet rimeligvis uttalt i samsvar med den lokale dialekten.

Noe så flott! Jeg satt på toget i dag og tenkte på tittelen Nattens brød. Og når jeg kommer hjem nå i kveld, hva finner jeg - en lang og interessant diskusjon om dette temaet. Mange gode og tankevekkende synspunkter.

Selv har jeg bare tenkt så enkelt som at "natten" henspeiler på det uendelige og tunge slitet, de mørke gruvegangene og lange vintrene. Nattens brød kan være ensbetydende med kampen for tilværelsen.

Min intuitive tolkning var at det er "mørkt som svarte natta" i gruvegangene der malmen hentes ut. Og symbolikken med brød henspiller i så fall på verdiene malmen representerer.

Selvfølgelig mulig, men ikke særlig sannsynlig, synes jeg. Dette verket handler ikke så mye om de svarte gruvegangene, snarere om dem som sliter i dagen, og dem som neglisjerer det vesle jordbruket sitt for å tjene penger. Slikt gir ikke nødvendigvis brød. "Steiner for brød", kanskje?

Tittelen har jeg egentlig aldri spekulert over, men synes den er et lite dikt i seg sjøl. Den gir assosiasjoner til mørke, slit, næringssorger og håp. Poeter vil jo helst ikke gi forklaringer på sine gåter, og i så måte er Falkberget en sann poet. Det gjelder forresten språket hans generelt.

Det er vakkert det du sier, Marit - om tittelen Nattens brød som et lite dikt. Med assosiasjoner til mørke, slit, kampen for tilværelsen - og ikke minst håp.

Enig at det kan være en tolkning. Tenker at grunnen til at han ikke ville gi noe svar selv, er at tittelen kan ha flere forskjellige betydninger.

Fine innspill og gode resonnementer, Gretemor! Jeg har i grunnen ikke reflektert så mye rundt dette selv, men det høres veldig riktig ut det du sier.

Jeg begynte å resonnere da jeg leste et intervju med Johan Falkberget, der det ble poengtert at han ikke ønsket å svare på hva tittelen "Nattens brød" betød. Han ville vel at vi skulle tenke/tolke selv.

Jeg skal begynne på An-Magritt nå og jeg ser at det diskuteres hva tittelen kan bety. Jeg har bokklubbutgaven fra 1974 og i forordet der står det: "Romanen tar for seg en tid da natten lå senket over landet og brødet ble deretter - også det åndelige brød," har Falkberget sagt. Hvor bokklubben har det ifra vet jeg ikke, men regner med at det er riktig at han har uttalt det. Passer vel også til den tiden og de skildringene han gjør i boken tenker jeg.

Jeg synes den forklaringen i forordet til boka, både er noe vag og generaliserende.

Intervjuet jeg leste ble foretatt når boken kom ut i 1940, faktisk på et svensk forlag før den kom ut i Norge i november 1940. Han har sikkert fått spørsmål om tittelen mange ganger siden og noe har han sikkert måttet si.

I Einar Døhls biografi om Johan Falkberget har jeg nettopp lest fra fortellingen Svarte Fjelde som kom ut i 1907. Her skriver han:

Langt inne på fjellet ligger malmgruvene. Disse gruver er folkets levevei ved siden av de små gårder i dalen. Når gutten er i 10 årsalderen, møter han sin skjebne ved å vandre dit opp. For der oppe ligger brødet i glitrende stener, og da brødet er livet, vies han til de svarte fjelle, inntil kirkegårdens hellige muld krever ham.

I tillegg bruker Falkberget mange døgn- og årstidssymboler i bøkene sine. Hva han legger i de kan være forskjellig fra bok til bok.

Jo mer jeg tenker over tittelen Nattens brød, jo bedre synes jeg den er. Jeg føler meg ganske overbevist om at han var fornøyd med den selv også. At tittelen kan ha mange forskjellige meninger, kan også være en god grunn for ikke å begi seg inn i for eksakte forklaringer, tenker jeg. Og som Marit Håverstad nevner lenger opp, forfattere liker å være gåtefulle.

Smaker på setningen "inntil kirkegårdens hellige muld krever ham". Flott formulert, men temmelig dystert.

Også ble jo dansketida kalt "400-årsnatten", dersom det ikke alt er sagt. Jeg har bare lest 60 sider og leser ikke tråden veldig nøye i fare for å dumpe over for mye handling. Hiver meg med litt senere!

Nei, det er ikke nevnt, og det var gått i glemmeboka for meg. Da forstår jeg bedre forklaringen i forordet på Bokklubbutgaven.