Oi, du spør vanskeleg, gretemor. Eit av problema er jo berre å definera kva ein klassikar er. Må det vera gamalt? Må det vera gitt ut av eit forlag som definerer det som ein klassikar? Må det ha plass i litteraturhistorien? Kven sin litteraturhistorie, i so tilfelle? Men mange har jo ei kjensle eller forståing av kva som er ein klassikar - noko som har tolt (eller kjem til å tola, om ein kan spå om slikt) at tidi går, at ideal endrar seg, og som likevel vert lest og likt (ja, eg trur det siste er viktig òg).
Mi liste ser i dag slik ut:
- Persuasion - Jane Austen
- Jane Eyre - Charlotte Brontë
- The Lord of the Rings - J.R.R. Tolkien
- Greven av Monte Cristo - Alexandre Dumas
- Treasure Island - Robert Louis Stevenson
- Grapes of Wrath - John Steinbeck
- One the Road - Jack Kerouac
- Picture of Dorian Grey - Oscar Wilde
- The Great Gatsby - F. Scott Fitzgerald
- Fuglane - Tarjei Vesaas
Eg har heldt meg til romanar - eg kunne ha teke med Shakespeare, Joyce sine noveller, og tonnevis av lyrikarar. Eg har òg få norske, rett og slett fordi eg er litt dårleg på eldre, norsk litteratur (men her kjem sjølvsagt "klassikar"-definisjonen inn i biletet - må det vera minst femti år gamalt?).
Viser 5 svar.
Jeg tenker eldre litteratur, selv om definisjonen selvfølgelig inkluderer samtidslitteraturen også - som fra mitt synspunkt blir å gjette på hvilke titler som kommer til å huskes fortsatt om et par-tre generasjoner. Uten en tråd av Jens Bjørneboe er 45 år gammel og samfunnsdebatten huskes ennå. Salman Rushdies Sataniske vers huskes helt sikkert for opprørene også om 80 år, og den er vel fra 1989. Jeg tenker på disse og fler til som moderne klassikere... Det er vel omtrent så mye debatt jeg selv orker omkring dette. Men lenken din skal jeg sannelig legge meg på minne, Gretemor!
Det var ikke min mening å starte en diskusjon om hva som er klassisk litteratur. Selv mener jeg at jeg har en ganske god formening om det. Men jeg har lest en del definisjoner på klassisk litteratur i dag, og det som går igjen er at bøkene har noe å si flest mulig av oss i alle verdenshjørner gjennom flere generasjoner, og at de dermed må være av en viss alder før vi kan si at de er klassiske.
Etter de definisjonene jeg har lest, er det flere av bøkene jeg selv har listet opp, som antageligvis ikke er gamle nok til å få betegnelsen klassisk litteratur, men tenker at det ikke spiller så stor rolle.
Alderen er nok ikke så viktig, jeg oppfattet utgangsspørsmålet ditt som hvilke ti bøker hver av oss ville sette opp som beste klassikere på en personlig liste. Vi har jo så ulik smak, alle sammen... Vi velger jo like forskjellig blant dem som blant årets utgivelser.
Eg skal ikkje gå inn i ein vidtrekkande debatt om definisjonar, for det kan vera so mangt - men fjerde punkt på Lombardi si liste slepp vel ingen litteratur unna, om dei so prøver? Nei, Lombardi sin definisjon er vel slik dei fleste av oss forstår klassikarar - sjølv om den nesten stiller fleire spørsmål enn den gir svar. Men det kan vera spørsmål for akademikarane :)