Bokelskere.no

Takk for en veldig god tekst. Det er ingen tvil om at skjønnlitterære tekster kan røre dypt, men for min del er det altfor sjeldent det skjer. Selvfølgelig blir jeg ofte både sint, kvalm, glad eller trist av en bok, men det er sjelden jeg leser en bok som virkelig setter seg i margen. Det jeg trenger er kombinasjonen av flott tekst, dyktig forfatter og det lille ekstra som gjør at du lever deg så inn i boka at du kjenner på følelsene deres, i tillegg må man selv være i riktig "state of mind". Den første boken som fikk meg til å gråte var For ung til å dø av Lurlene McDaniel. Boken er om en ung jente som får leukemi, og da jeg var 10 år traff den meg som ett slag i mellomgulvet.

Den siste som rørte meg på den måten tror jeg var Stig Dagermann i novellesamlingen Nattens leker, jeg kan ikke huske om jeg gråt, men den traff meg rett i hjertet. Både novellen "Nattens leker" og spesielt "Å drepe ett barn" satte sine spor hos meg.
(Novellene kan leses gratis på nb.no for de som ønsker det.)

"Å drepe et barn" er et mesterverk, burde lese flere av Stig Dagerman.

Husker godt jeg leste denne teksten da jeg gikk på gymnaset. Det er en sterk tekst, og den er fortsatt levende i meg. Novellesamlingen, Venner i Norden, står fremdeles i bokhylla mi....

"For ung til å dø" husker jeg også, jeg gråt bøttevis.