Husker da jeg leste Hendelser ved vann av Kerstin Ekman var det pornografiske beskrivelser. Det kom litt brått på så jeg hoppet der jeg satt. Ubehagelig, nedsettende og til dels useriøs er min mening om slike innslag i bøker. Har forfatter lite å bidra med for å få fortellingen til å gli? Må slike knep til for å selge bøkene sine? Boken var god og trengte ikke slike beskrivelser (det ble noe hopping under lesing da).
Viser 4 svar.
Nå er vel debatten i ferd med å spore av? Skulle vi ta avstand fra alle bøker med detaljerte sexbeskrivelser, ville vi måtte avskrive en rekke meget seriøse forfattere. Verken Ragde eller Ekman har fortjent å settes i bås med det fenomenet som debatteres her.
Avsporinger vet jeg ikke, men er enig i standpunktet ditt og åpningsinnlegget var ikke ment som et generelt utsagn om sex i bøker. Har også lest flere forfattere uttale at det er noe av det vanskeligste som finnes å beskrive og at det enkleste ofte er å la være. De siste jeg leste som jeg synes fikk det til var Linda Böstrøm Knausgård og Peter Nadas, selvom om sistnevntes skittenrealisme til tider var direkte ubehagelig å fordøye.
Som sagt har jeg ikke lest bøkene som tråden refererer til. Men er ikke pornografiske beskrivelser kjernen i disse bøkene?
Enig. Det holder gjerne med antydninger. Kanskje bare en eneste setning, à la "De ble opptatt av å være alene sammen"... En god forfatter trenger ikke gjøre mer. De andre kan skrive for Vi Menn (som forøvrig er et blad av rimelig god kvalitet...).