Bokelskere.no

Godt forklart, jeg forstår hva du mener.

Det er faktisk en utfordring for å bli et bedre menneske og medmenneske. Før jeg reiste til England så følte ikke jeg at jeg var kristen slik norske kristne var. Likte å feste å ha det gøy osv. Oppholdet fikk meg til å innse at jeg kunne være kristen uten å virke salig på noen måte. Møte med katolske nonner var utrolig interessant. De var seg selv med sine feil og mangler, men brukte kirken til bønn for andre og seg selv (be om tilgivelse). Bønn er også en fin ting å legge inn i sitt liv, mener ikke da bønner som man kan utenat og fremfører i full fart (mister da den ettertankefulle virkningen som når man ber fra hjerte). En kristen vil aldri føle seg alene for bønn er en samtale med Gud.

Jeg forstår din måte å være en kristen på. Det er bedre å være hverdagskristen enn helgekristen. Men de fleste mennesker lever etter etiske regler for rett og galt. Jeg avslutter med noe Bjørn Eidsvåg har sagt: Enhver religion leter etter Guds vilje med oss, men ingen av dem har rett til å gjøre krav på ham.

Så sant, det var kloke ord. hehe det ene ordet førte til det neste. :)