Bokelskere.no

Som personlig kristen opplevde jeg i militæret at mange, mange skulle sette meg til vegs med å vise at jeg tok feil. Og hva var det endelige beviset? Jo, nettopp denne boken. Hvem som da kan kalles mest godtroende vet ikke jeg

Iflg Per Lønning så er "personlig kristen" misvisende og ikke eksisterende. Man er enten kristen eller ikke, men man kan si at man er hverdagskristen.

Ja. Takk for hjelp med formuleringen

Hva betyr det å være hverdagskristen?

Det jeg legger i det - være seg selv, ta med de kristne verdiene inn i hverdagen. De 10 bud kan tas bokstavelig, men også abstrakt for i budene ligger det mange nivåer av budskap. Summen av de 10 bud er medmenneskelighet. Selv en kristen person vil ha både gode og dårlige sider som alle andre. Siden jeg bodde på et katolsk internat i England da jeg studerte der i 11/2 år så jeg at de katolske satte kirken i sentrum, mens vi setter samfunnet i sentrum og kirken på sidelinjen. Det var en tankevekker. En annen er å ha kontroll over ens tanker og det er ikke lett.

Godt forklart, jeg forstår hva du mener.

Det er faktisk en utfordring for å bli et bedre menneske og medmenneske. Før jeg reiste til England så følte ikke jeg at jeg var kristen slik norske kristne var. Likte å feste å ha det gøy osv. Oppholdet fikk meg til å innse at jeg kunne være kristen uten å virke salig på noen måte. Møte med katolske nonner var utrolig interessant. De var seg selv med sine feil og mangler, men brukte kirken til bønn for andre og seg selv (be om tilgivelse). Bønn er også en fin ting å legge inn i sitt liv, mener ikke da bønner som man kan utenat og fremfører i full fart (mister da den ettertankefulle virkningen som når man ber fra hjerte). En kristen vil aldri føle seg alene for bønn er en samtale med Gud.

Jeg forstår din måte å være en kristen på. Det er bedre å være hverdagskristen enn helgekristen. Men de fleste mennesker lever etter etiske regler for rett og galt. Jeg avslutter med noe Bjørn Eidsvåg har sagt: Enhver religion leter etter Guds vilje med oss, men ingen av dem har rett til å gjøre krav på ham.

Så sant, det var kloke ord. hehe det ene ordet førte til det neste. :)

Hva legger du i begrepet personlig kristen? Betye det at du har funnet din personlige måte å være kristen på? At du praktiserer troen slik det er best for deg?

Viss du leser songen "I syndsforlatelsens rike" så oppsummerer den ganske godt mi tru. Og det var det ordet eg burde brukt, at eg er ein truande. Altså at eg trur at det bibelen fortel, gjeld meg personleg. At Jesus kom til jorda for å frelse syndarar, og deriblant også meg.
Eg ynskjer jo å praktisere trua mi til beste for meg sjølv, men og til beste for andre. Skal vere den første til å innrømme at det ikkje alltid er truverdig.

Jeg forstår hva du mener, men reagerer på uttrykket personlig kristen. Har alltid synes det høres litt underlig ut.

Uttrykket "personlig kristen" oppsto nok for en del år tilbake. Jeg tror det oppsto fordi man definerte befolkningen som helhet som "kristne", i motsetning til hedninger, eller jøder, eller hinduer eller hva det nå måtte være. Men etter hvert som folk fikk skolegang og kirken mistet grepet om folk, ble det vel behov for å skille mellom de som var "kristne" pga tradisjon (født i Norge, døpt i kirken som 99% av alle andre osv), og de som virkelig trodde på Gud og var ORDENTLIG kristne. Folk flest var kanskje "en kristen", men ikke KRISTEN - - - - og dermed begynte man å kalle de som virkelig engasjerte seg i denne gudstroa for "personlig kristne".
Noe sånt.
I dag har man kanskje i stadig større grad gått vekk fra å være "generelt kristen", slik at behovet for å definere de troende kan dekkes med bare begrepet "kristen".

Det finnes fundamentalister i alle religioner. Hvem har rett? Og hvem skal rettferdiggjøre det? Hva med å tenke så enkelt som at,- å gjøre det beste for hverandre, og seg selv? Det er Min Kristendom, og jeg har sett mye.....

Man trenger ikke ha noen religiøs tilknyttning for å være et godt medmenneske. En ateist har også dette menneskesynet.

Ja man kan være et godt menneske og være medmenneskelig selv når man er ateist. Det har mer med å være et godt vs "dårlig" type menneske. Er man omgitt av råtne "epler" så smitter det over (det beste eksemplet er narzistene i wwii, for selv om de var i flertall så var det unormalt samfunn). hehe kan nevne at min fars bestefar var ateist og hans tanter var medlem i prinsevennene og Johavas vitne. Så familien hadde alltid noe å diskutere.

Enhver får finne sin egen sannhet, og du har tydeligvis funnet din personlige måte å være kristen på.