Transseksualisme, kjærlighet, sjalusi, lengsel og ensomhet, er fem av de ordene som jeg forbinder med denne grusomme, men samtidig vakre og filosofiske, boken. Etter å ha lest de to andre bøkene av Leikvoll, kan jeg med hånden på hjertet si at dette er min klare favoritt. Det skyldes blant annet at den er en tankevekker som traff meg på både godt og vondt. Terningkast 6.
Viser 4 svar.
Nei, jeg klarer ikke å henge med på omtalene om "vakkert og varmt", for meg blir det nærmest bare vemmelig! Jeg har også lest Fiolinane og der klarte jeg bedre å få tak i de "vakre" sekvensene. Men etter å ha lest litt fra Bovara så lurer jeg egentlig på om dette er av typen "Keiserens nye klær"... Jeg har prøvd, opptil flere ganger å lese boka, se om jeg lar meg fange, men jeg gjør ikke det. Jeg forstår rett og slett ikke "vitsen" med boka...
Takk for svar! Jeg skjønner godt at du er frustrert. Det var jeg etter både første og andre bok av Leikvoll.
Jeg er enig med deg i at det er vanskelig å få tak i alt, og nettopp derfor var det fint å ha lest de andre bøkene hans først, slik at jeg "visste" hva jeg hadde i vente - i hvert fall når det gjaldt språket.
Noen ganger, når jeg er ferdig med å lese en bok, tar jeg meg selv i å tenke hva jeg ble mest imponert over: forfatterens skriveferdigheter, handlingen eller begge delene. I dette tilfellet var det nok det sistenevnte. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at språket er et par meter i forveien...
Men: sluttscenen imponerte meg (hvis jeg husker rett). Derfor håper jeg du velger å lese ferdig hele boken, dersom du ikke har gjort det allerede. :-)
Jeg synes også at Bovara er muligens den beste, kanskje nettopp fordi den er litt annerledes enn de første. Samtidig vil jeg anta at forfatteren har utviklet skrivingen sin. Likevel må jeg nevne at Fiolinane er meget rå. Jeg har også lest alle tre og er helt enig med dem som sier at de utgjør et vondt og vakkert univers. Det er vanskelig å si akkurat hvorfor, men Leikvolls bøker kommer til å sitte lenge i meg. Hva var det som fikk Bovara til å bli din favoritt av hans bøker?
Hei! Jeg er helt enig med deg når du sier at han har utviklet skrivingen sin. Språket blir bare mer og mer poetisk, og jeg gledet meg virkelig til å lese videre da leksene var unnagjort.
Likevel er det litt vanskelig å svare på hvorfor akkurat denne boken er min favoritt blant Leikvolls bøker. Den traff meg på en annen måte, både med språk og innhold, og jeg hadde allerede kjennskap til forfatteren fra før av. I tillegg synes jeg det er morsomt å sammenlikne bøker fra en og samme skribent. :-)