Mørk ild er en historisk roman med et kriminalmysterium som skal løses. Hovedpersonen er pukkelryggen Shardlake, en litt stakkarslig sakfører fra London.
Boka følger to mysterier. Det ene handler om en ung jente som sies å ha drept fetteren sin, og som nekter å forklare seg. Hun venter på å bli dømt til døden. Shardlake har dårlig tid til å bevise hennes eventuelle uskyld. Men hvorfor nekter den unge jenta å prate? Det andre mysteriet handler om gjenoppdagelsen av mørk ild, en substans som er lettantennelig og som også kan brenne på vann. Englands konge er sulten etter å finne oppskriften på mørk ild. Oppskriften er gjenfunnet, men har på nytt forsvunnet på mysteriøst vis. Shardlake settes på saken.
Vi er i London i 1540, midt i reformasjonens England. Mye uro, konspirasjoner, forræderi og veldig mange galger. Vi blir med Shardlake og Barak gjennom Londons illeluktende gater, vi finner mange lik, mange skal dø, vi overraskes og vi forelsker oss. Styrken til forfatteren er nærheten til områdene han beveger seg i. Lukt, smak, bilder – alt brettes ut for mitt indre øye. Forfatteren er ikke emosjonell i skrivestilen, han er nøktern som sin hovedperson. Boka er ingen språkperle, men jeg likte den kjempe godt! Det er god underholdning og lærerikt om tida det skrives om. Først etter at jeg hadde lest ferdig boka forsto jeg at mange av personene er historiske. Så dette er en god blanding historie og fiksjon. Jeg tror ikke boka lever opp til hvordan en krimroman bør være i forhold til plottutvikling. Men det liker jeg. Det går mange sider uten særlig progresjon, men jeg kjeder meg aldri.
God underholdning!
Viser 6 svar.
Shardlake er da ikke på noen måte "stakkarslig"! Tvert om er han en mann med stor integritet - blant mange som ikke har det. Dette er nettopp imponerende fordi pukkelryggen hans gir ham betydelige smerter, og i tillegg på den tiden ble ansett som en straff fra Gud.
Et minus ved boken i norsk utgave er alt maset om "resepten" på mørk ild. På norsk sier vi "oppskrift" - en resept er noe helt annet, noe vi får hos legen, så vi kan få riktig medisin på apoteket. Noen gang hørt om "en kake-resept"? Nei, på norsk heter det "kakeoppskrift", mens "oppskrift" er ordet for hvordan vi lager noe. - Den biten var virkelig slett arbeid fra oversetterens side.
Jeg vet ikke helt om jeg er enig med deg i det du skriver om bruken av resept/oppskrift. Nå har jeg ikke kommet så langt i boka at jeg vet hva "Mørk ild" refererer til, men begrepet "resept" refererer opprinnelig til en "oppskrift" av et legemiddel, en beskjed til apoteket om hvordan legemiddelet skal lages, og av hva. Det kan derfor være helt legitimt å referere til en resept på en innhold- og mengdefortegnelse på et legemiddel eller en blanding av kjemikalier av annet slag, men jeg er enig i at når det dreier seg om mat, vil "oppskrift" være bedre.
Helt klart god underholdning. Det er spennende og de historiske omgivelsene virker troverdige. Selve historien og mysteriet er enkelt og figurene ganske grunne, uten at det ødelegger for meg. Den engelske utgaven har et språk som flyter godt, synd å høre at oversettelsen ikke holder mål.
Vil anbefale å lese Wolf Hall av Hilary Mantel - den forteller historien til Cromwell som også er en viktig person i Dark Fire og Dissolution. Cromwell framstilles ganske annerledes her. Interessant kontrast.
Enig! Denne er bedre enn den første boken om Shardlake. Spenningen holdes oppe gjennom hele boken, og jeg kjeder meg heller aldri!
Jeg har fått helt dilla! Er enig med deg at det er ingen språk perle. Jeg har lest første boken om Shardlake, Oppløsning og den norske oversettelsen var full av feil men når jeg kom over det, så er handling spennende og underholdene. Jeg liker også at det ikke er utvikling i henhold til den vanlige krimsjangeren. Er nå i gang med Mørk Ild.
Jeg elsker disse bøkene, men er enig med at de er best på engelsk.