Jeg oppfattet Dora nærmest som et barn og fikk etter hvert stor sympati og interesse for henne.
Hun fremstår som så umoden at jeg flere ganger lurte på om hun i utgangspunktet kunne være litt "tilbakestående". Eller er hun et resutat av alltid å ha blitt behandlet som et barn eller dukke, aldri ha måttet ta ansvar eller blitt stilt krav til. Dressert, som Marit treffende uttrykker det. Jeg satt igjen med en følelse av at det var mer ved Dora enn det som kom klart til uttrykk. Undervurdere tantene,og senere David, henne?
Viser 2 svar.
Det er så jeg får lyst til å lese David Copperfield på nytt - og da med et større fokus på Dora! Når den tid kommer, skal jeg ha denne lille fugleungen i tankene.