Bokelskere.no

Blir man dressert som ei dokke, oppfører man seg vel som ei dokke. Joda, jeg ristet litt på hodet over Dora iblant, jeg også, men la særdeles godt merke til Dickens' tolerante framstilling av egenskapene hennes: Ikke et negativt ord. "Sutrete" er vel ikke det ordet jeg ville bruke om henne; hun var jo ved godt mot helt til det siste. Sympatisk og elskelig må hun ha vært, siden alle rundt henne behandlet henne så hensynsfullt. Men naiv og fullstendig ansvarsløs, absolutt!

Jeg la også merke til hvor tolerante alle var ovenfor henne. Jeg hadde en forventning om at toleransen en dag ville ta slutt, men den gang ei. Hadde jeg hatt en slik person i min nære omgangskrets hadde jeg nok blitt sprø. :p

Jo, kanskje - heilt sikkert. Dessverre. For Dickens dømmer henne ikkje; han får oss - meg, i alle fall - heile tida til å humre godmodig over denne egoistiske naiviteten. Ein dag eg på veg til arbeidet høyrde henne - med stemma til Martin Jarvis i lydboka - seie "Don't do that" (eller noko liknande) til David, som også skulle ut og tene pengar (til bøker, han også, kanskje), kom ho for eit augeblikk i eit positivt lys hos meg: Eg ville dra vidare, og lytte til lydboka i staden for å arbeide. Og så skal vi ikkje gløyme den positive funksjonen ho har i boka: Ho får David til å oppdage kva som er dei sanne og gode dickenske verdiane - som er i Agnes.