Bokelskere.no

enda ei bok med forutsigbare og endimensjonale karakterer hvor de gode er gode og de onde er onde

Jeg kan til en viss grad være enig med deg i beskrivelsen. Personene er forutsigbare i den forstand at det gode seirer, og de onde er virkelig onde. Men synes du de er endimensjonale? Jean Valjean kjemper med motstridende følelser i sitt indre, rives mellom det gode og det onde. Tenk bare på rettsaken – hvilke kvaler han lider før han bestemmer seg for hva han må gjøre.

Når personene likevel kan gi inntrykk av å være endimensjonale, tror jeg det henger sammen med måten historien blir fortalt på – så rett frem. I dag er idealet ”Show it, don’t tell it”. De gamle klassikerne følger et annet mønster; følelsene beskrives direkte og detaljert, svulstig og utmalende.

”Aldrig hadde de to tanker som fylte dette ulykkelige menneskets sjel, kjempet en så hård kamp. …og han hadde den skjelvende fornemmelse man føler foran sterke sinnbevegelser; han bøiet seg som eken før stormen, som soldaten før angrepet… Det var som skyer ladet med torden og lynild senket sig over hans hode… det smertet og sved som snitt i levende kjøtt; men det gikk over; og ha sa til sig selv: Hvorfor det, hvorfor det! Og han undertrykket denne første edle innskytelse og vek tilbake for heltemotet.”

Og derfor skriver jeg i neste setning: Men heldigvis tok jeg feil. For etter hvert kommer det nyanser som gjør denne boka til noe langt mer.

Jeg ser at jeg har lest innlegget ditt litt for kjapt. Oppfattet det som om det var i bind 1 personene var endimensjonale, men at dette rettet seg i bind 2. Beklager, beklager :-)

Jeg ser nå at det jeg skrev kunne forstås på den måten. Alt i orden :-)