Nei, - jeg synes ikke det blir for søtladent og svulstig, bare vakkert! Det skyldes nok først og fremst språket, sagt på en annen måte kunne det falt helt gjennom.
Men det snek seg også en liten stemme inn hos meg, som jeg ikke vet om jeg vil lytte til: Jeg er usikker på om jeg ville synes det var like vakkert hvis dette var sagt av en kvinne, om jeg ville vært raskere til å dømme en kvinnes svulmende kjærlighetslovprising som noe kliss, - mens en barsk manns .... ;)
Viser 2 svar.
For å problematisere litt:
Når du sier at passasjen er "en barsk manns" kjærlighetslovprising, tror jeg du blander sammen forfatteren Knut Hamsun med 'fortelleren' i romanen, og det gjør vi som lesere svært ofte.
Avsnittene om kjærligheten i kapittel 3 bør kanskje betraktes som en generell beskrivelse som går utenom handlingen i "Victoria" (digresjon) og som kan være uttalt av personer av begge kjønn.
Ja, jeg er veldig klar over at det er foratteren, Hamsun, jeg tenker på, og altså ikke en kvinnelig forfatter;)