Det går mye diskusjoner på den beste Romanen, eller krim'en. Så, fantasyfolk, Hva er deres beste Fantasybøker, og hvem mener dere er et mesterverk i denne fantasiens verden?
For min del, er det Tolkiens bøker, A song of Ice and fire og Patrick Rothfuss (the name of the wind)
Viser 31 svar.
Jeg stemmer også i for de selvsagte, Harry Potter, LOTR og A Song of Ice and Fire.
En forfatter jeg ikke ser har blitt nevnt her, er Raymond Feist. Han har sammen med Janny Wurts skrevet en fantastisk trilogi, Empire trilogien. Feist har i tillegg skrevet Riftwar trilogien, som absolutt burde leses i forkant av Empire, da den handler om en del som skjer i samme "verden", bare på et tidligere stadie. Riftwar er også bra, men Empire er mange hakk over!
Det som er så trist, er at det finnes så mye bra, men så liten tid. Jeg skal hake av disse bøkene.
Jeg er helt elendig på fantasy, men jeg elsker J.R.R Tolkiens "Ringenes Herre" og Georg R.R. Martins "A song of ice and fire". Er langt inne i Martins bøker nå og har bare bok 5 igjen...
Martin skriver godt, bra og fantastisk. Har enda ikke begynt på danse og dragons selv. Jeg sitter med 2ern av The name ofte the vind, men sitter litt fast nå pga mye lekser. Er skummelt å lese bra bøker når man går pp skole. Phu! :D
Etter min meining finns det ingen over eller ved sidan Harry Potter. :) Likar også veldig godt som nemnt Tolkien og George R. R. Martin sin bokserie A song of Ice and Fire. Den siste fantasyforfattaren eg har fått opp augene for, er Sarah J Maas og boka Throne of Glass. Denne velskrivne historien blei egentleg starta og skriven på fictionpress.com, og har seinare blitt utgiven som første bok i ein triologi. Denne overraska meg positivt; med ein kvinneleg leigemordar i fangenskap, eit slott av glass, byrjande kjærleik, eit trekantdrama, vennskap og ein kamp om å overleve.
Har lest Harry potter selv, er veldig glad i bøkene. Filmene derimot, er jeg litt sånn tilbakelent. Er ikke helt fasinert.
Ja du denne skal jeg sjekke ut også.. har Aldri hørt om den forfatteren
Den tredje nøkkelen
og striden om den hvite borg
Disse har jeg ikke hørt om, siden du skriver på norsk, er de norske? Sikkert et dumt spørsmål, men men
Ja de er på norsk
"The Mists of Avalon" av Marion Zimmer Bradley...
Dette var noe nytt, og slik du skrev det, ble det liksom litt spennende. Ikke noen over ingen ved siden skrivemåten, hehe. Hva er dette fornoe?
Jeg ser at du har fått et utfyllende svar av Olav. Det er bare EN bok, men hun har gitt ut en "prequel" som heter "The Forest House", den har jeg ikke lest.
"The Mists of Avalon" kom ut på norsk i flere bind, det er nok derfor Olav snakker om flere bøker. Men jeg vil ikke anbefale å lese den på norsk - har bare bladd i den, tenkte å kjøpe den i gave til noen, men den virket ved første øyekast veldig klønete og dårlig oversatt.
Vil heller ikke anbefale filmatiseringen. En amerikansk skuespiller fra en av sykehusseriene (ER/Chicago Hope) spilte Morgaine, og hele produksjonen så dårlig og billig ut.
Så - les boka på originalspråket! Den tar deg tilbake til det gamle, skogkledte England, i et grenseland mellom mytisk og historisk tid. Her er motsetning mellom naturreligion/gudinnetro og kristendom, mellom urbefolkning og romere, her finnes alvelandet, og verdener splittes og møtes...
Hva var det med oversettelsen du ikke likte? Bøkene er oversatt av nå avdøde Isak Rogde, en glimrende og prisvinnende oversetter, så jeg har vanskelig for å tro at de kan ha vært så håpløse.
Det husker jeg ikke nå. Jeg bare bladde i bøkene i bokhandelen, med tanke på å kjøpe dem i gave til en som ikke leser engelsk. Det er noen år siden også... Men jeg mener å huske at språket virket for tungt, at poesien ikke var der.
Jeg er veldig glad i engelsk, men jo bedre man kan et språk, jo mer forstår man at oversettelser er "umulige". Jeg har f eks lest yndlingsbøker som Tatt av vinden, Flukten til Watership m fl på norsk, og vil absolutt ikke lese dem på engelsk. Da forandrer de seg...
Ok, tusen takk. Ja alt som er skrevet på engelsk må leses på engelsk. Det ligger så mye undertekster i bøker, som forsvinner i de norske oversettelsene. Selvfølgelig er det noen gode, med jeg liker nånhelst orginalspråket
Ja alt som er skrevet på engelsk må leses på engelsk. Det ligger så mye undertekster i bøker, som forsvinner i de norske oversettelsene.
-- Det var nå veldig generaliserende. Mitt inntrykk er heller at norske oversettelser generelt holder god kvalitet. En god oversetter får med seg det som står mellom linjene. Jeg synes ikke det er noen grunn til å si at alt som er skrevet på engelsk, MÅ leses på engelsk.
Morten,
oversetter
Det er sant det, jeg formulert det litt feil. Men du skjønte vel hva jeg mente. Oversettelsen er det jo ikke forfatteren som er skrevet. Jeg driver med skuespill og har mye scener som er oversatt, og som vi faktisk må lese på engelsk, for å få de riktige undertekstene. Om du forstår hva jeg mener. Jeg er ganske kresen som jeg har sagt til deg før, men tro meg, jeg ble overssket av vindens navn
Mist of Avalon er ei av dei mange bøkene som er knytt opp mot legenda om kong Arthur (og riddarane av det runde bord). Det som gjer denne boka unik, er at den tar føre seg kvinneskikkelsane frå mytologien. Boka følgjer mellom anna Morgaine/Morgan Le Fay (som stort sett alltid vert skildra som "the bad witch"), Dronning Gwenhwyfar (kona til kong Arthur) og Viviane (Lady of the lake). Vinklinga av historia er veldig interessant, og det ligg ein del feminisme og ulma bak det heile. Fokuset har nemleg flytta seg vekk frå riddaren som reddar jomfruer i naud, til å vise sterke kvinner med eigne agendaer. Sentralt i historia er også kampen mellom kristendommen og den gamle gudinnetrua, med Morgaine og Viviane i spissen som prestinner av Avalon. Det er ganske gode bøker. Det er også laga ein miniserie som er verdt å snuse nærare på, den er ikkje fantastisk, men gir eit greit bilete av historia.
Tusen takk, enda en bok på mine lister. Liker fantasi som får kvinner mer fram og, så dette blir spennende :D ser at brukernavnet ditt er hobbiten. Jeg lå i nesten en uke for billetter av filmen på Colosseum. Gud å gøy :D gleder meg masse nå.
I tilfeldig rekkefølge:
Eg likar lista di, og kjenner til alle bøkene med unntak av Perdido Street Station - kva er dette for noko? Gormenghast og Tigana er bøker som eg stadig høyrer om, er dei verdt å få med seg? Ja også er eg svært lite einig i at Moorcocks Elric of Melniboné skal vere med på noko som helst slags favorittliste, den boka var kjedeleg ;)
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive Perdido Street Station, men det er en slags dystopisk steampunk-greie. Denne Goodreads-anmeldelsen oppsummerer boka bra:
[...]something like the dirty lovechild of Edward Gorey, Jules Verne
and Charles Dickens.
Gormenghast og Tigana synes jeg absolutt man bør få med seg, ja. Gormenghast er ganske mørk og merkelig, men også ganske morsom, og Tigana bør falle i smak om du liker realistisk fantasy som har en del til felles med historiske romaner.
Narnia er også en av mine favoritter, den hadde jeg glemt (skamme seg), Den uandelige historien også.
Neil Gaiman er jo must lesing :D Gode bøker du har tatt fram Mari :D
Må si meg enig i de du har nevnt. Tolkien og George R.R. Martin er helt klart mine favoritter. Er halvveis i Vindens Navn og så langt virker det som om Rothfuss også vil havne der. Robin Hobb (Farseer trilogien, The Liveship Traders, mf) er også blant mine favoritter. Andre som er høyt oppe er selvsagt Tidshjulet (Robert Jordan), The Sword of Truth (Terry Goodkind), Shannara-bøkene (de første) av Terry Brooks, DemonWars (den første trilogien) av R. A. Salvatore, Lord of the Isles (David Drake) og Sword of Shadows (J. V. Jones). Og, ja, må ikke glemme L.E. Modesitt Jr eller Steven Eriksons Malazan Book of the Fallen heller. Blant de norske synes jeg Horngudens Tale av B. Andreas Bull-Hansen er best. I fantasy-sjangeren finnes det så mange som er veldig gode (og mye ræl også), så det er vanskelig å velge den beste. Som oftest er det den jeg leser akkurat nå som føles best :-) I hvert fall blant de jeg har nevnt. Alle de jeg har nevnt kan nok kalles mesterverk på sitt vis, men for meg er Tolkien fortsatt øverst, med Martin hakk i hæl.
Eg er nesten redd for å sei det, men med berre fem minuttar lyttetid att av The Name of the Wind (og NO fann øyretelefonane mine det for godt å forsvinna!) er Rothfuss på veg til å passera Martin for min del. Eg er ikkje særleg god på fantasy, eg les helst det "alle" les i so måte, men Rothfuss altså... (*sett inn eit hjarte og eit lite sukk her).
Tolkien, derimot, tronar nok øverst enno, og kjem til å gjera det so lenge ikkje noko svært dramatisk skjer i enten min boksmak eller i fantasy-verda.
Jeg vet godt hva du mener. Rothfuss er noe for seg selv, og det du sier, er helt rett. Jeg klarer egentlig ikke forklare det, men han treffer akkurat der det skal treffes. Gotta love him.
Det er sant, tolkien ligger liksom i hjerterota.. Du bringer jo frem mye bra du og, Terry Brooks enda, men har de første bøkene liggende i hylla. :P
Jeg har bare lest Phenomena av norsk fantasy, denne er også kjær for meg, Men jeg skal skrive Horngudenes tale på papiret. har hørt om sangen om eldane skal være bra også. lest denne?
Sangen om eldane har jeg ikke hørt om. Vet du hvem som har skrevet den? Har første bok i Song for Eirabu serien liggende i skal-lese-haugen. Mange sier den skal være bra, men er litt skeptisk pga nynorsken :-)
Haha, jo, vel.... det var vel egentlig den jeg mente. Nynorsk ja, det har jeg ikke fått med meg.
Eg har Song for Eirabu liggande på nattbordet, og skal gå laus på den no, so snart eg skrur av maskina. Eg har hatt ho ei stund, har høyrt ho er god, men at fyrste bok kanskje er litt treig - men det tek seg visstnok svært opp i andre bok, so eg har trui. Eg skal rapportera når eg meinar noko meir :)
Og elles er eg glad for at eg har fått so god norskundervising opp gjennom at målform ikkje er noko hindring i å lesa verken det eine eller det andre, for då hadde eg gått glipp av mykje god litteratur! (So får me sjå om Tofte og Song for Eirabu er ein av dei ein nødig vil gå glipp av)
Herregud så bra. Slå deg løs, gleder meg til å høre hva du synes. :D