Bokelskere.no

Er det noen med spiseforstyrrelser selv, eller noen som har slitt med det selv som har lest denne?
Hva syns dere om den?
Påvirket den dere positivt eller negativt på noen måte?

Rekker opp hånda for sistnevnte.
Det er for meg en vakker, vond og sår bok, skrevet så ærlig, intimt og detaljert at det skar i hjertet. Mye sterkt gjenkjennelig fra mine egne perioder, da spesielt de små tvangshandlingene, kontrollregimet, treningsmanien og den konstante mørke skyen av vekt, kaloriinnhold og strengt fokus på minimalt matinntak hengende over hodet. Vurderingene over ens egen og livets egentlige innhold og verdi, og funderingen over å stifte nærmere bekjentskap med døden likeså. Tankene og avskyen for menneskene rundt, deres svakhet, deres idioti, deres manglende evne til å forstå. Forsøket på å få større kontroll, mens en sperrer seg selv inne og fratar seg friheten. Det nådeløse, kritiske blikket på seg selv. Min virkelighet har en gang i tiden vært ganske synonym med det Linnéa beskriver.
Jeg synes dette var vond, befriende og viktig lesning som satte i gang mange tankeprosesser, og ga meg et spesielt innblikk i noe jeg på mange måter hadde fortrengt.

Jeg kjenner dyp respekt til Linnéa for hennes styrke i evnen til å gjennomføre denne boken og servere en naken og utilslørt sannhet om et sårt tema. Hennes belysning av dette viktige, vonde emnet kan, og vil garantert hjelpe mange mennesker. Jeg skal på ingen måte hevde å vite hvordan dette har vært eller er for henne, men jeg vil på bakgrunn av mine egne opplevelser bestemt anta at å gi ut en så ærlig og utleverende bok om seg selv og sitt eget liv, må være en forferdelig vanskelig og tøff oppgave, og jeg synes hun fortjener stående applaus med rungende trampeklapp fra det ganske land for å være så modig.

Takk, Linnéa.