Bokelskere.no

I kapittel tre er det noen avsnitt (digresjon) som vel er noe av det som er mest sitert når det gjelder Knut Hamsuns skrifter:

"Ja hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musik som får selv oldingers hjærter til å danse[...]"

Beskrivelsen går over ca. én side, og avsluttes slik:

"[...] Kjærligheten er Guds første ord, den første tanke som seilte gjennem hans hjærne. Da han sa: Bliv lys! ble det kjærlighet. Og alt han hadde skapt var såre godt og han vilde intet ha ugjort igjen derav. Og kjærligheten blev verdens ophav og verdens hersker; men alle dens veier er fulde av blomster og blod, blomster og blod."

Det er vel dette "Victoria" først og fremst handler om - og det er jo nydelig prosalyrikk . Vi får se etter hvert om denne beskrivelsen av kjærligheten passer til hovedpersonenes opplevelser, tanker og handlinger.

Hva synes dere om denne passasjen. Blir det for søtladent og svulstig, eller?

Som ungdomsskoleelev syntes jeg det var patetisk :)

Men hva synes du nå?

Som ung gikk den rett i hjertet på meg, som ung voksen syntes jeg det var noe romantisk kliss skrevet av en mannssjåvinistisk forfatter (særlig "Pan", da kanskje), - og nå synes jeg begge er fantastiske:)

Jeg har ikke lest den igjen. Eller noe annet av Hamsun. Den Victoria-lesingen for over 30 år siden skremte meg vekk fra Hamsun! Men jeg likte Rosa og Benoni, Landstrykere og andre filmatiseringer, så... Forresten har jeg visst sett Sult, men den likte jeg IKKE. Altså filmen.

Jeg vil jo anbefale at du gjør et nytt forsøk, - og personlig holder jeg en knapp på "Pan"! :)

Ja - en dag! :)

Nei, - jeg synes ikke det blir for søtladent og svulstig, bare vakkert! Det skyldes nok først og fremst språket, sagt på en annen måte kunne det falt helt gjennom.
Men det snek seg også en liten stemme inn hos meg, som jeg ikke vet om jeg vil lytte til: Jeg er usikker på om jeg ville synes det var like vakkert hvis dette var sagt av en kvinne, om jeg ville vært raskere til å dømme en kvinnes svulmende kjærlighetslovprising som noe kliss, - mens en barsk manns .... ;)

For å problematisere litt:

Når du sier at passasjen er "en barsk manns" kjærlighetslovprising, tror jeg du blander sammen forfatteren Knut Hamsun med 'fortelleren' i romanen, og det gjør vi som lesere svært ofte.

Avsnittene om kjærligheten i kapittel 3 bør kanskje betraktes som en generell beskrivelse som går utenom handlingen i "Victoria" (digresjon) og som kan være uttalt av personer av begge kjønn.

Ja, jeg er veldig klar over at det er foratteren, Hamsun, jeg tenker på, og altså ikke en kvinnelig forfatter;)