Bokelskere.no

Jeg pleide tidligere å skrive dikt eller bare noen setninger, og det var vanligvis min måte å uttrykke følelsene min på. Så jeg tenkte å lage en tråd hvor dere kan finne dikt eller andre sitater som beskriver hvordan dere føler dere nå eller bare noe dere tenker på :)

En Purpurprik
Jeg er saa lykkelig i Dag,
jeg gaar i Glædesdille;
thi Himlen er saa stor og blaa,
at Hjertet bliver lille.
I Dag er jeg saa dejligt fri
for Reflexionens Tandbind,
er kun en lille Delirist,
en Purpurprik af Vanvid.

Tom Kristensen

Hvem sa ...

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Jeg går rundt og speller fra vår og til høst
noen til ergrelse, andre til trøst,
om gråværet kommer og kulda er lei
så biter det aldri på meg!
(for her er det)
Solskinn og sang og gitarklang for alle penga
og litt om litt er alle blitt i godt humør,
(og dom duver litt) att og fram som blomstene på enga
(der dom står) bak en vinduskarm i Tomtegata førr.

Det hender iblant at jeg ikke er mett
da plystrer jeg frokosten min rett og slett,
Og så blåser jeg midda'n en lang mars til fjells
og speller smørrebrødvalsen til kvelds
(for her er det)
Solskinn og sang og gitarklang for alle penga,
snart får jeg nybakt brød med goudaost og smør
(og da kan jeg) legga meg ned og ha med nistemat på senga
(og snu ryggen til) både by'n og Tomtegata førr.
Hentet fra Alf Prøysen dikt og Lars Jorde bilde.

Stemningsrapport akkurat nå - ganske koselig:), - fra Arne Garborgs "Haugtussa":

D'er haust. Det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og vilde gjerne inn.
Men under omnen god,
der ligg på sekkepute
han gamle Mons i ro.

Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingin ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova sveipt i kring.

Jeg kan godt begynne. Dette diktet er til minne om min bestefar som gikk bort 15. januar, har tenkt litt på han i dag.

Do not go gentle into that good night
Dylan Thomas

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on the sad height,
Curse, bless, me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.