"Ka e d me meg?".
Atter en gang så sitter jeg igjen skuffet etter å ha lest en bok jeg har fått skrytt opp i skyene. Doris Lessing starter boka med å gi foreldrene et "nytt og bedre" liv, -for deretter å beskrive hvordan livet "egentlig" ble. Spesielt første del av boka ble lite troverdig, - og rett og slett litt overfladisk. Helt ulikt Lessing. Siste del tok seg opp, - men bar preg av oppsummering. Jeg sitter igjen med en følelse av at Lessing kanskje her har skrevet sin siste bok...
Viser 2 svar.
Det siste du skriver er kanskje riktig, nemlig at det kan være hennes siste bok - men ellers er jeg helt uenig i vurderingen din. Syns teknikken med å dikte opp et alternativt liv for foreldrene der de får leve ut de mulighetene som datteren ser i dem, er veldig spennende å følge.
Jeg er helt enig - følte også at første del var merkelig, og likte del to bedre. Helhetsinntrykket er delt, jeg synes at hun mistet grepet om leseren i del en mens del to føltes som et ganske interessant utdrag fra en selvbiografi (og så er jeg fascinert av første verdenskrig og imperialisme, så følte meg mer hjemme også i del to). Men totalt bare terningkast tre fra meg.
Sist sett
