Petterson er en forbasket god prosaist. Språket hans flyter som tidens elv. Men Jeg forbanner tidens elv flyter ut i deltaet, ut av syne, ut av all mening. Den oppslukes av intethetens hav. Og av de islandske sagaforfattere kunne Petterson lært ett og hint om landskapsskildringer. Å, jeg blei så oppgitt av denne boka. Jeg hadde egentlig bare tenkt å ta med de beste og verste bøkene jeg har lest i hylla mi. Men denne er så suverent både det ene og det andre. Alt i ett. Petterson i et bananskall.
Sist sett
