Bokelskere.no

Elin Ørjasæter har en positiv anmeldelse av denne boka på Nettavisen

Med delt bosted til barnas beste er det vel foreldrene som flytter inn og ut av barnas bosted, da? Slik at barna slipper å ha to hjem? Det er sikkert lettere for voksne å tilpasse seg to hjem enn for barna. For de voksne er det jo bare snakk om kanskje femten år av voksenlivet, men for barna er det kanskje hele barndommen...

Noen barn takler nok flytting fint, særlig hvis foreldrene bor i gangavstand til hverandre og ellers er gode venner, men likevel er vel ikke et liv på stadig flyttefot noe de ville valgt om de kunne velge. Den triste sannheten er vel at ved samlivsbrudd så må man faktisk ofre mye av det daglige samværet med barna sine - det er en del av valget man tar. Og da er det nok forferdelig vanskelig å være uselvisk og oppofrende og gi fra seg mer tid med barna enn det man faktisk må. Det finnes nok ingen lette løsninger, og jeg ville sikkert vært like egoistisk selv, for tida går så fort og det er så mye man vil gi barna sine, så mye man ikke rekker på annenhver helg. Grensene mellom egne behov og barnas behov er nok ikke alltid så lette å se.

Ellers - Leste Elin Ørjaseters omtale, men jeg skjønte ikke helt det hun skrev om NAV og barnebidrag. Det er riktig at NAV kan fastsette bidraget hvis foreldrene ikke er enige, men det er jo ikke slik at de går inn og bestemmer bidraget uten å bli bedt om det. Vil jo tro at de fleste foreldre ordner dette på egen hånd. Man kan bruke NAVs bidragskalkulator som et utgangspunkt for å finne ut hva NAV ville ha fastsatt, men så er det jo opp til foreldrene selv å bestemme om man vil holde seg til det, eller om man vil ha lavere eller høyere bidrag. Er det uenighet og konflikt, kan man få NAV til å fastsette bidraget. Litt utenom temaet for boka, kanskje?

Unnskyld, MiaMaria, skulle lagt innlegget til trådstarter!!

Okei :) Bra innlegg.

Takk! Det er ganske enkelt min sannhet. Jeg skulle nesten ønske Elin Ørjasæter leste min historie.

Beklager, jeg tror denne boka kan gjøre meg sint hvis jeg leser den. Er selv alenemor og har foreldreansvaret alene. Jeg er totalt i mot at system og lovverk skal bestemme over hodet på barna. Hvor ble det av barnas beste?? Delt bosted er ikke bra for de aller fleste, med mindre de er ganske store og foreldrene bor tett. Barna må ville det selv!! Far til gutten min bor to timer unna, og hver gang det er samværshelg, reiser han på bussen sammen med sjuåringen. Gutten avskyr å reise med far, men elsker det når vi drar på tur. Jeg forstår bare ikke at du mener bosted og omsorg for enhver pris skal deles 50/ 50?? Gutten har Aspergers og reagerer kraftig på endringer i rutine. Å bytte skole annenhver uke ville vært katastrofalt!! Særlig ettersom faren bor i en bydel av Oslo hvor norske barn er en minoritet. Den franske privatskolen halvbroren går på i Oslo ville ikke vært et hår bedre. Halvbroren kan ikke norsk...

Når det gjelder NAV og bidrag, har jeg brukt dem for å kreve inn fra faren, siden han er heller uvillig til å betale. Jeg har nemlig atskillig høyere inntekt enn han. NAV vet hva minstesatsene er fastslått til ut fra inntekt.

Min oppfatning er at mange alenemødre er for subjektive i egen sak og kanskje går i mot barnas egen vilje for å overstyre kontakten med faren. Utrolig mange menn er flinke fedre, som føler seg under restriksjon fra barnas mor. Dette er også feil. Fedrene må få friheten til å være fedre for barna sine, og jeg for min del mener kontakt med far er alfa og omega. Jeg ser for meg hvordan sønnen vår kanskje en gang i fremtiden ville klandret meg for at han ikke kjente pappa hvis jeg hadde nektet. Noe slikt står for meg som inkonsekvent og egoistisk. Er dette en ytterlighet du vil unngå? Noe sier meg det. Men hvorfor skal stat og overmakt styre over oss som føler vi har vettet i behold, når jeg har et stort apparat i virksomhet omkring gutten min? Pga Aspergers er kommunen med, jevnlige møter med skole, kommune, BUP, PPT, logoped, you name it, alle disse forsøker å gi gutten min det som er best for ham!!

Jeg forsøker med andre ord å ikke være en hønemor, jeg forsøker å elske min sønn som en ulvinne - jeg vil han skal bli ressurssterk og selvstendig... Men jeg forsvarer han med tenner og klør fordi han ikke er stor nok til å gjøre det selv ennå - mot de som ikke jobber for hans beste!

Så si meg gjerne hvorfor jeg bør lese boka di, som omhandler noe jeg prinsipielt er i mot? Tross alt er jeg åpen for å lære mer om emnet.

Høres ut som du er engasjert i problemstillingen. Det er positivt med foreldre som gjør sitt beste for barna sine! :-) Anbefaler deg å lese boka i sin helhet, og gjøre deg opp en mening om den. Alt godt til deg, hilsen Stein W. K.