Bokelskere.no

Jeg bestemte meg for å vente litt med å flytte til Ubuntu. «Gratis husleie» høres greit ut, men så var det dette med å være vant til noe...

Men jeg fant ut at det var på tide å evaluere jobben til Windows, sånn at jeg hadde argumentene klare om han skulle begynne å mase om lønnsforhøyelse eller annet.

Windows skal også fungere som bibliotekar, og holde orden på alle filene i firmaet mitt. Derfor var det naturlig å starte evalueringen ved å innkalle en «bibliotek-sjekker», altså en frittstående konsulent som kan se hvor god jobb Windows egentlig har gjort på biblioteket.

Bibliotek-sjekkeren var sjokkert.
«Jeg vile arkivere filene alfabetisk, nummerisk, alfanummerisk eller noe annet som virker logisk for meg. Og absolutt ha arkivert en hel fil på ett sted.
Windows har ikke gjort det. Han har startet hver arkivrunde på begynnelsen av lagerrommet du bruker som bibliotek. Og med den filen som han tilfeldigvis hadde øverst i bunken. Så har han gått innover i rommet, og funnet en ledig plass. Så langt er alt bare halvveis galt. Det virkelig gale oppstår når han finner ut at det ikke er plass til hele filen på den plassen han har funnet. Du og jeg ville, om vi ikke hadde mer system i arkivtenkingen vår, iallefall testet ut neste fil i bunken for å se om den får plass. DET har ikke Windows tid til, så han river av en bit av filen sånn at den passer i hullet, og tar med seg resten av filen videre innover i lageret. Ved neste ledige plass putter han resten av filen (om det er plass, ellers river han den biten som ikke passer, og tar den med videre.). Sånn gjør han til han er ferdig med arkivrunden.»

Kanskje han er redd for mørket på den innerste delen av lageret. Hva annet kan være grunnen til så dårlig plassutnyttelse? Størstedelen av lageret er TOMT. DET har til og med Windows klart å fortelle meg.

Bibliotek-sjekkeren fortalte meg at jeg snarest burde lime sammen igjen de filene Windows hadde delt, og forsøke å lagre dem på en slik måte at vi hadde plass til hele filen på ett sted.

Jeg kalte Windows inn på kontoret mitt, og konfronterte ham med dette.
«Ingen fare», sa han. «Jeg fører en egen liste, et register, over hvor hver enkelt fil er. Alle delene av filen. Siden jeg er så rask, så går det lettere for meg å plukke opp det registeret jeg bærer med meg, lese av hvor jeg har lagt filen, hente alle delene, og gi deg en virtuell kopi av den komplette filen».
«Virtuell kopi? Betyr det at når jeg ber deg hente en fil, så henter du bare en kopi?»
«Selvfølgelig», svarte Windows. «For det betyr at om du ikke gjør endringer i filen, så trenger jeg ikke sette den på plass igjen. Du kan bare kaste den virtuelle kopien. Jeg har til og med satt det opp sånn at jeg ikke trenger å hive den virtuelle kopien i søplebøtta når du er ferdig med den.»
«Og hva skjer når jeg gjør endringer i en fil?»
«Da går jeg tilbake dit filen er laget, og gjør om på denne sånn at det stemmer med de endringene du har gjort. Og oppdaterer registeret mitt tilsvarende..»

Nå var jeg forvirret. For det hørtes ut som Windows mente det gikk raskere å lese gjennom hele registeret hver gang han lette etter en fil, og deretter løpe frem og tilbake på lageret for å sette sammen, av alle ting, en KOPI av filen, og bringe meg KOPIEN, heller enn å føre en korrekt liste hvor hver enkelt fil hadde EN plass, og hente den filen jeg ba om. Jeg var sikker på at jeg misforsto noe her.

En rask sjekk med Windows, bare avbrutt av at han MÅTTE fortelle meg at han faktisk var ferdig med noe annet jeg hadde bedt ham om (han påstår han multitasker, men jeg VET at det bare betyr at ingen oppgaver har 100% av oppmerksomheten hans. Eller rettere, ingenting av det JEG ber ham om har 100% av oppmerksomheten hans. Hans egne oppgaver tar av og til 100% av hans oppmerksomhet OG 100% av min oppmerksomhet der jeg må sitte og se at han teller i vei på det han driver med), avslørte at jeg ikke hadde misforstått noe som helst.

Jeg ba om å få se dette registeret, og han rakte meg en lang liste med data.
Det var interessant lesing.
Det var lister over ansatte som ikke lenger jobbet i firmaet, og lister over filer jeg vet jeg ba Windows kaste for lenge siden.
Jeg måtte spørre hva dette var for noe.
«Det er en lang liste å holde orden på. Av og til gjør jeg feil.»
«Jeg vil gjerne at du retter opp den listen, og sørger for at den er oppdatert til enhver tid.»
«Men det er jo ikke noe problem. For så lenge du ikke spør etter gamle ansatte eller kastede filer, så bruker jo ikke jeg noe tid på å lete etter dem. Og hvis du spør etter dem, så vil jeg jo ikke finne dem. De eneste gangene de er et problem, det er sånn som nå, når du faktisk leser den listen. Husk, jeg leser så mye raskere enn deg, at... Du trenge rikke bry deg med det registeret i det hele tatt!».

Jeg tror jeg på ett eller annet vis har såret følelsene hans her. Bare fordi jeg ikke ser at det er smart å ha en liste som inneholder feil, bare fordi vi ikke kommer til å lete etter akkurat de «gale» referansene uansett...

Jeg sendte Windows ut for å sjekke at vaktselskapene gjorde jobben sin, uten å sette Meny i karantene igjen.
Så tok jeg frem telefonen og ringte litt rundt.

Joda, det var mange som kunne hjelpe med den «gale» listen til Windows.
Jeg bestemte meg for å ta inn en av dem på prøve.
Han kalte seg RegisterRenser, og fortalte at han kunne hjelpe meg en måneds tid uten betaling. Han kjente sånne som Windows, og jeg kom helt sikkert til å trenge hans tjenester også etter den første måneden.

Jeg ba ham sørge for at Windows ga ham tilgang til registeret, og få sjekket hvor korrekt det egentlig var.

Det tok ikke lange tiden før han kom tilbake til meg med en liste over feilene. «Dette registeret er det verste jeg har sett», sa han. «Sånn som Windows har herjet rundt her, så kommer jeg til å ha jobb hos deg til jeg går av med pensjon.»
«Vel,» sa jeg. «Hva er problemet?»
«Enkelt sagt, så har Windows hos deg en liste som sier at 23 av dine tidligere ansatte, blant annet Open Office, fremdeles jobber i bedriften. 57 av de filene du har kastet i det siste, har han fremdeles liggende som «aktive» i register-listen. 347 av referansene til hvor filer er lagret, stemmer ikke – filene er lagret andre steder. Og 847 av filene registeret refererer til er filer du absolutt ikke trenger for å drive dette firmaet forsvarlig.»

Jeg var imponert. «Du har vært her i mindre enn en halv time, og du kjenner allerede bedriften så godt at du vet hva vi driver med? Og du vet det så godt at du med sikkerhet kan fortelle meg at vår drift ikke trenger de 847 filene?»
«Nei, nei, nei. Du misforstår. Jeg kjenner ikke DIN bedrift i det hele tatt. Men jeg kjenner VANLIGE bedrifter. Og siden jeg antar at din bedrift er helt vanlig, så har jeg foretatt en analyse av biblioteket ditt basert på kriteriene til VANLIGE bedrifter. Jeg vil på det sterkeste anbefale at du lar meg rydde opp i henhold til hva som er NORMALT. Da vil biblioteket ditt fungere raskere, og selv om Windows ikke sier noe om det, så vil han sette pris på den oppryddingen vi har gjort.»

Jeg tenkte meg litt om. Drev ikke jeg et vanlig firma? Det var vel ingenting med min måte å sette opp , administrere og drive denne bedriften på som avvek vesentlig fra hvordan andre drev sine bedrifter. Og når RegisterRenser var så sikker på at dette kom til å bli en bra opprydding...

Jeg ga RegisterRenser fullmakt til å rydde opp i biblioteket og listen til Windows. Han plukket litt en stund, så kom han tilbake og fortalte at han var ferdig. «Og husk du har 29 dager igjen før du trenger betale for mine tjenester.»

Dagen etter, da jeg kom på jobb, sto Windows og ventet på meg. «Det har skjedd noe her», sa han. «Registeret mitt...»
«Ja, er det ikke flott?» spurte jeg. «Nå har du et register som viser hvilke filer som er på biblioteket, og hvilke ansatte som faktisk jobber for oss.»
«Nei,» sa han. «Jeg har en liste over hvilke filer som ligger på biblioteket, og jeg har en liste over hvem som skulle jobbet hos oss. Jeg har også en liste over ansatte som forteller at de ikke kommer til å jobbe idag fordi noen har fjernet arbeidsinstruksen deres.»
«Fjernet arbeidsinstruksen? Hvordan har det skjedd?»
«Jeg vet ikke. Sist jeg gikk gjennom biblioteket, så sjekket jeg med hver enkelt ansatt at arbeidsinstruksen deres var på plass. Men idag, når de kommer på jobb, så er arbeidsinstruksen fjernet.»

OK, jeg er ikke dummere enn at jeg skjønnte at det er jeg som er synderen. Eller rettere, RegisterRenser er synderen, men han har jo ikke gjort noe annet enn jeg har bedt om.
«Jeg har ødelagt mitt eget firma., det kommer til å ta timer å rydde opp. Jeg er en idiot. Jeg skulle hatt en tidsmaskin for å fikse dette.»
Windows lyste opp. «Hvis du ikke sier det til noen, så kan jeg fortelle deg at jeg faktisk HAR en tidsmaskin. Jeg kan gjøre det sånn at hele bedriften blir sånn som den var igår før RegisterRenser kom på besøk. Da vil alle gå tilbake til arbeidet om om ingenting har skjedd.

Jeg fikk dårlig samvittighet for alle de stygge tingene jeg har sagt om Windows. Fyren har en tidsmaskin! Genialt.
Jeg ba ham sette igang.
«Det kommer til å ta litt tid», sa han. Akkurat som om det skulle bekymre meg nå. Tidsmaskin!!!

Windows ber meg gå ut en tur, og komme tilbake senere.
Jeg gjør som jeg får beskjed om.
Når jeg kommer tilbake møter jeg en litt slukøret Windows. «Det er fremdeles idag. Jeg klarte ikke å få tidsmaskinen til å fungere. Og i forsøket så har jeg gjort flere av de ansatte sinte, så nå er det nesten ingen av dem som vil jobbe for deg. Jeg tror nesten du må sette opp hele bedriften på nytt. Men du kan jo se lyst på det. Når du har satt opp bedriften på nytt, så kan vi velge å ansette bare de vi faktisk VIL ha med oss videre. For det VAR jo endel ansatte her som nesten aldri gjorde noe.»

Av en eller annen grunn er han overbevist om at HAN får fortsette å jobbe uansett hva som skjer. Jeg bør kanskje sjekke om MAC har noen råd.

Jeg skjønner usikkerheten omkring å skulle venne seg til noe nytt, men jeg er ganske sikker på at du vil bruke mye mindre tid på å venne deg til det nye i Ubuntu enn du vil bruke på alle problemer med Windows (inklusive alt Windows skal bruke så lang tid på og gjøre i flere lange omganger).

Jeg har ikke rørt Windows på mange år bortsett fra nå nettopp da jeg hjalp min far med å komme i gang med ny maskin (med Win7). Er veldig glad for at jeg ikke skal røre Windows på lenge igjen (bare han greier seg selv ei stund).

Når det gjelder mac, så har jeg hatt et par av dem og vært rimelig fornøyd, men jeg gidder ikke ha noe å gjøre med Apple lenger pga. politikken deres (jeg liker ikke at de skal kontrollere og begrense så mye som mulig hva jeg skal ha lov til å gjøre på dingsene jeg har kjøpt bl.a. + at de ikke vil ta imot reklamasjoner - mulig det siste har bedret seg, det vet jeg ikke).

Jeg er heller ikke så veldig glad i apples kontrollpolitikk.
Jeg har en ide om at de ville ta nesen din om de så deg plukke i den med fingeren, med begrunnelsen "du bruker et redskap som er tiltenkt styring av Apples produkter ("fingeren"), på noe som ikke er offisielt godkjent som et Apple-produkt (nesen). Vi finner det derfor helt naturlig at du overdrar eiendomsretten til det fornærmende produktet (nesen) til nermeste Apple-representant".