Bokelskere.no

Jeg har plukket opp, og lagt ned, denne boka en del ganger. Når jeg leser innlegget ditt så tror jeg at jeg skjønner grunnen til at jeg aldri kommer skikkelig i gang med den. Boka flyttes nå fra "skal lese" til avbrøt. Kanskje en annen qang:)

For å forsøke å friste deg litt, så kan jeg si at det var ikke bare det samme deprimerende jammeret hele veien. Man får en distinkt opplevelse av å komme dypere og dypere inn i materien. Næremere og nærmere sannheten på en måte. Og tror du ikke at helt til slutt så greide Tiller å servere en tvist, som ihvertfall overrasket meg.

Men jeg har ingen skrupler me då legge fra meg bøker som ikke greier å gripe meg selv, så lykke til med denne på et senere tidspunkt!

Det er nesten to år siden jeg leste boka, og jeg ble veldig fascinert. Jeg skrev da en liten anmeldelse for meg selv som sluttet slik: "... bringer assosiasjoner til en annen tittel i norsk litteraturhistorie: Vi har ham nå! av Johan Borgen. Og kanskje vi har det, helt til slutt, men jeg er sannelig ikke sikker, og det er vel nettopp det som er kjernen i denne boken, hvor vanskelig det er å fange den objektive virkeligheten, hvis den i det hele tatt eksisterer. Hele boken er et eneste langt vitnesbyrd om at ingen oppfatter de samme situasjonene eller personene på samme måte, så hva er det da som er virkelig og sant? Dette er så mesterlig gjort, og det kommer særlig godt frem i replikkvekslingene i nåtidshistoriene der familiekranglene dominerer. Her er det de fastlåste familieroller hvor all kommunikasjon egentlig er nytteløs som skildres på en ypperlig måte. Alle holder på sitt og sier det de alltid har sagt, og hvem av dem er det da som forvalter sannheten? Slik kan bokas tittel også oppleves som et forsøk på en innsirkling av sannheten om de tre fortellernes liv. Og jeg får assosiasjoner til de hjertene vi tegnet i minnebøkene som barn. Vi fargela, gjerne med rødt, utenfor selve hjertet som derved ble stående som et helt blankt, hvitt hjerte, mens det var fargene rundt som skapte det. Slik er det de tre fortellernes - dessverre ganske deprimerende - liv som gir farge til historien om den hjerteløse David."

Flott oppsummert! Ble ferdig med boka nå. Jeg liker også denne vekslingen mellom brevene til David med deres felles fortid og nåtidas familiefeider, der langvarige strukturer hindrer god kommunikasjon. Arvids refleksjoner rundt sin sykdom og betydningen av å være til for noen, blir en motpol evt en kommentar til alle disse vonde samtalene.

Takker:-) Og nå er vi spente på nr. 2, - jeg håper og tror noen stiller med den i lesesirkelen på jobben!

Du oppsummerer vel det som er å seie om denne boka - og du gir meg eit litt anna perspektiv på ho enn då eg las ho. Fint!

Oj, - takker! :-)