Er veldig interessert i utlevering av familie, venner, bekjentskaper osv. i bøker, gjerne selvbiografiske (som f.eks Knausgård bøkene). Er det noen som har lest en bok med mye utlevering, eller som vet om noen gode debatter, diskusjoner eller referater innenfor dette? Har dette blitt diskutert før på Bokelskere?
Tusen takk!
Viser 12 svar.
Hanne Ørstavik har blitt beskyldt for utlevering av en venninne som mener hun er skrevet inn i flere av romanene hennes. Her er en artikkel fra Samtiden som omhandler dette.
Åsne Seierstads "Bokhandleren i Kabul" vil du sikkert også finne mange diskusjoner omkring.
Tusen takk for tips, veldig interessant
Jeg tenkte umiddelbart på Märta Tikkanen, som skriver utleverende om ekteskap og forfatterskap i Århundrets kjærlighetssaga.
Takk for tips!
Enig, Kjærlighetssagaen er et godt eksempel. Henrik Tikkanen skrev visstnok også nokså utleverende om familien i sine adressebøker. Disse har jeg ikke lest selv ennå, bare hørt dem bli omtalt.
Tomas Espedal skriver til tider veldig utleverende. Kanskje aller mest i "Dagbok", "Imot kunsten" og "Imot naturen". Jeg synes han skriver også veldig godt. Så finnes jo også "klassikeren" av Pennti Saarikoski fra 1968, "Brev til min kone". Også en god bok!
takk skal du ha!
I Rønnaug Kleiva sin bok " Ingen reell fare", var det en dame som ville ha boken stoppet, da hun mente at forfatteren hadde utlevert henne. Kleiva skriver om hva som hender da mannen tar seg en elskerinne. Boken ble ikke stoppet...
Tusen takk for tips!
Umiddelbart tenker jeg på Agnar Mykles "Lasso rundt fru Luna" og særlig "Sangen om den røde rubin". Romanfiguren Ask Burlefot ligner veldig på Mykle selv, og særlig kvinnene Ask får barn med, ligner de kvinnene Mykle selv hadde forhold til og fikk barn med. Mange mener de ble utlevert ganske hjerterått. Dette er så vidt jeg husker også omtalt i bl.a. Anders Hegers Mykle-biografi "Et diktet liv".
Det er vel slike bøker (Mykles , Knausgårds "Ute av verden") som kalles "nøkkelromaner". Knausgårds "Min kamp" kommer vel i en annen kategori, siden forfatteren bruker både sitt eget navn og virkelige navn på andre karakterer i romanen.
Eller?
godt poeng