Som Melissa Anellis motsvar i Norge, kjenner jeg meg så inderlig igjen i hva som blir beskrevet i denne boken. Den er en fryd å lese for blodfansen, og tårene trillet allerede i forordet. Her får vi et innblikk i en annen side av historien om hvordan fenomenet Harry Potter ble skapt, mange hemmeligheter blir avslørt og forvirring oppklart.
Anelli tar for seg hendelsene i fandom som har gått den ordinære Potter-leseren hus forbi, inkludert Get a clue-innsamlingen, Warner Bros' første og siste angrep på fansidene og selvfølgelig Wizard Rock-fenomenet.
Harry Potter-fansen skapte historie. Å lese denne boken gjør meg så fordømt stolt av å ha vært en del av hele greia. Fandom love. Much love.
Vil dog presisere at Cappelen Damm har gjort en stor tabbe ved å la en ikke-fan (til og med en som ikke har lest Harry Potter, virker det som) oversette boken. Norske fans bruker andre forkortelser på boktitlene enn fansen i USA. Norske fans har aldri brukt uttrykket skråstrek som betegnelse på (homofil) fanfiction. For å nevne noe.
Denne boken er først og fremst av betydning for de som var med. Tidsvitnene, haha. Dette betyr alle oss som stod i midnattskø år etter år, som gråt våre bitre tårer da det hele var over, som fikk bekymringsmeldinger fra kolleger og venner dagen etter en utgivelse - og som naturlig nok leste bøkene på engelsk. Ingen grunn til å oversette egennavnene, med andre ord. Ei heller sangtekstene, som aldri fungerer bra oversatt, uansett medium. Irriterende.
Jeg fikk boken til gjennomsyn av forlaget, ergo har jeg nå lest den på norsk. Anbefales ellers lest på engelsk.
Viser 2 svar.
Ser hva du mener med oversettelsen. Stusset også på en del ord. Du ser det også i tittelen. Den engeslek tittelen er Harry - a history, hvilket tilsynelatende speiler på Hogwart - a history. Den norske oversettelsen ville da blitt Harry's historie, og ikke Historien om Harry Potter. Men en kan ikke få alt... Men det hadde jo vært greit om en kunne ha ihvertfall skjekket slike ting i det minste.
Synes ellers den var spennende :) Det er en stund siden den værste Harry Potter bølgen la seg for min del, ettersom spenningen ved å vente på fortsettelsen forsvant etter den 7. boken, men nå tror jeg den bygger seg opp igjen. Anelli har åpnet en dør inn til et annet univers der det ikke finnes noen grenser for fantasien. Det er ingen historie som begrenser en og bare gleden i å leke seg i sitt eget univers står igjen. Tidligere har jeg jo hørt om både utkledningsfester og lange køer utenfor bokhandlene, men nå tar jeg meg i å lure på hvorfor jeg ikke begynte med det for lenge siden..? Men enda er vel sjansen der, og det blir spennende å se hvordan miljøet rundt harry potter utvikler seg i fremtiden... All ære til Anelli for å blåse litt liv i den gode gamle gleden ved å være del av noe som er... tja... helt uvirkelig...