Bokelskere.no

Jeg driver mitt eget lille firma, med diverse ansatte.
Vel, når sannheten skal sies, så er det JEG som drar inn alle pengene. De andre ansatte er bare der for å hjelpe meg.
Og så langt er jeg litt usikker på hele staben, det virker som de jobber hardere for å drive meg fra vettet enn de jobber for å hjelpe.

Ta min nestkommanderende, for eksempel. Han heter Operativsystemet Microsoft Windows, men jeg kaller ham bare Windows til daglig. Kanskje det er derfor han oppfører seg litt rart.

Jeg sitter på kontoret mitt og jobber, og Windows skal bevege seg rundt i lokalene og sørge for at alle andre gjør det de skal.
Samtidig skal han hjelpe meg med enkle oppgaver.
Når jeg har bestemt meg for at jeg ikke trenger en bunke dokumenter lenger, så er det Windows oppgave å kaste dem.

Problemet er at den operasjonen normalt foregår på denne måten:
Jeg roper på Windows og forteller at jeg har dokumenter som skal kastes. Windows kommer løpende. For det skal han ha, han kommer som regel ganske fort. Hvis han ikke er opptatt med en oppgave som HAN mener er viktigere enn det jeg har tenkt å be ham om. Men da er han så overbevist om at han har rett, så han gidder ikke engang å sjekke hva jeg vil, han lar bare være å komme inntil han er ferdig med SIN jobb.
Men når Windows da kommer for å kaste dokumentene...
Først må jeg BEKREFTE at jeg vil kaste dokumentene.
Jeg har forsøkt å forklare ham at jeg ikke ville bedt ham om å kaste dokumentene om jeg ikke ville ha dokumentene kastet, men han sier bestandig «det koster ingenting å være SIKKER».
Når jeg har bekreftet at jeg fremdeles er enig med meg selv om at jeg vil ha dokumentene kastet, så setter Windows seg til å TELLE og MÅLE dokumentene. Etter en stund forteller han at «Vi kaster 450 dokumenter på tilsammen 798 sider». Så tar han dokumentene under armen og går i retning søplekassen på kopirommet.
Når han har vært og kastet dokumentene, så kommer han tilbake på kontoret mitt og forteller at «nå er jeg ferdig». Det spiller ingen rolle hva jeg driver med, han bryter av og SKAL ha oppmerksomhet og si han er ferdig med noe. Jeg mener... hadde det enda vært for å fortelle meg at noe hadde gått galt... men neida.

Og når det gjelder den store søplebøtten ved kopimaskinen. Der har jeg mulighet til å fortelle Windows at han skal levere til gjennvinning når dokumentene har ligget der en ukes tid, men om jeg går forbi og ser at det ligger mye søppel i papirkurven, så pleier jeg å be ham om å ta det med ut til gjenvinning med en gang. Og hva tror du han gjør da?
Akkurat.
Først spør han om jeg er sikker. Kanskje jeg vil beholde noe?
Og jeg forteller Windows at "joda, jeg er FREMDELES sikker på at de dokumentene jeg allerede har kastet, de vil jeg at skal forbli kastet."
Så telles og måles alt sammen. Og rapporteres.
DERETTER kaster han dem ut av bygningen.

Slik gjennomfører han omtrent ALLE oppgaver jeg gir ham. Av og til kommer han inn på kontoret mitt og avbryter det jeg holder på med for å fortelle hva han har gjort, andre ganger står han bare utenfor døren min og vinker med en lapp hvor han har skrevet opp hva han er ferdig med. Igjen... jeg er vant til at mine ansatte GJØR det jeg ber dem om.

Ikke at jeg skal klage så mye, for jeg hadde en intern sikkerhetsekspert som skulle passe på at alt gikk rett for seg i firmaet. Brukergruppekontokontroll het han. BGK. Og det var Windows som fortalte meg at vi trengte ham i firmaet. "Da får vi mye bedre kontroll på de ordrene du gir", sa han.
BGK var faktisk enda verre enn Windows, selv om de gikk veldig godt sammen.
Når jeg ba Windows om å gjøre en jobb, som å hjelpe nyansatte på plass osv, da kom Brukergruppekonrtoll trekkende med Windows inn på kontoret mitt mens han ropte «Windows prøver å hjelpe Word på plass i firmaet her, har du bedt ham om å gjøre det?» BGK var ikke akkurat lavmælt heller. Når han ropte så sto hele kontoret stille til han fikk svar. Og jeg måtte tilstå at joda, det VAR jeg som hadde bedt Windows hjelpe Word til rettte på kontoret.
Hva gjorde BGK da? Han slapp taket i Windows og forlot kontoret som om ingenting hadde skjedd. Og Windows, stakkars, brukte flere sekunder på å summe seg og gå tilbake til oppgaven.

BGK var ikke særlig effektiv som sikkerhetskontrollør heller. En gang fant jeg en hel gruppe trojanere som holdt fest inne på D-området. Jeg kunne ikke huske å ha invitert dem, og jeg VET jeg aldri hadde til hensikt å la dem feste vilt der inne. Og hva sa BGK til det? «Jeg spurte dem, og de sa du hadde latt dem få lov...»

Så BGK fikk sparken.

Jeg har to andre sikkerhetsfirmaer som jobbet for bedriften. Det ene firmaet står i døren og passet på hvem som slipper inn, det andre patruljerer gangene for å passe på at alt går rett for seg. De brød seg ikke så mye om hva BGK drev med, og når jeg spurte dem om det, så sa de at de hadde allerede sjekket både Word og de andre nyansatte, og etter deres vurdering så var ingen av dem FARLIGE for firmaet, derfor lot de dem komme inn og begynne å jobbe.
Jeg minnet dem om festen trojanerne hadde holdt. En fest jeg faktisk måtte tilkalle EKSTRAHJELP utenfor firmaet for å få avsluttet, men de to sikkerhetsfirmaene skylder på hverandre. "De skulle aldri ha sluppet inn døren" sier den ene. "De hadde gyldige papirer da de kom", sier den andre. "Hadde du gjort jobben din med patruljeringen, så hadde vi fanget dem før de hadde gjort noe skade."

De har også sine egne ideer om hvem som bør få lov til å jobbe i firmaet.
Med jevne mellomrom får jeg rapporter over hvem de har vist bort fra firmaet, og hvem de har hindret i å gjøre ulovligheter. Noe som er ganske betryggende.
Det hadde faktisk vært helt perfekt om det ikke var for at disse to sikkerhetsfirmaene forsøker å ødelegge for hverandre. Stadig vekk får jeg rapporter fra den ene om at den andre driver med noe «skummelt». Hva dette «skumle» er for noe får jeg ikke vite. Bare at «firma x holder nå på med ...» og så må JEG gå inn og sjekke om dette er ulovlig virksomhet eller ikke.

Men jeg lærer. Og jeg har forstått at når de to sikkerhetsfirmaene ryker i tottene på hverandre, så er det bare å dukke, og sette av tid til å roe gemyttene når de er ferdig med å krangle.

Verre er det når de helt på egenhånd bestemmer seg for å rydde opp. Jeg kan ha ansatt nye personer i firmaet, f.eks. slike som Meny.
Meny ble ansatt for å hjelpe meg å holde oversikten. Hjelpe meg å finne frem.
Windows hadde denne jobben tidligere, men jeg mente han hadde for mye å gjøre, i tillegg til at jeg ikke likte måten han presenterte firmaet på. Så jeg fant Meny. Jeg lot Windows vise ham hvor han skulle jobbe, og regnet med at alt var i orden.

Da jeg litt senere skulle undersøke hvordan det gikk med Meny, og se hvordan han jobbet, så fant jeg ham ikke. Jeg fant Windows på plassen til Meny, der han febrilsk forsøkte å utføre arbeidsoppgaver jeg hadde sagt han IKKE skulle gjøre. (Det var nå EN gang Windows gjorde en jobb uten å fortelle meg om det omgående). Hva hadde skjedd?
Etter litt detektivarbeid fant jeg ut at et av sikkerhetsfirmaene hadde kommet forbi mens Meny jobbet, og funnet ut at han ikke likte utseendet hans. Så uten å spørre noen, så hadde han tatt med seg Meny og satt ham i KARANTENE. Ingen advarsel, ingen informasjon. Det ene øyeblikket satt Meny og forsøkte å sette seg inn i oppgavene sine, neste øyeblikk satt Windows og gjorde de oppgavene mens Meny var sperret inne.
«Men jeg hadde grunn til å gjøre det», sa sikkerhetsfirmaet. «Han forsøkte nemlig å ringe hjem på firmatelefonen.»
Jeg forsøkte å fortelle ham at EN av oppgavene til Meny var å lage en oversikt over VÆRET, og for å få til dette så MÅTTE han faktisk ringe hjem og sjekke hvordan været var. Mannen fra sikkerhetsfirmaet sa at om JEG slapp Meny ut av karantene, så var ALT som Meny kunne finne på å gjøre i fremtiden, MITT ansvar.
Jeg fsa at det ville vært mitt ansvar uansett, for INGEN i hans firma ville kommet hit og hjulpet meg om Meny eller noen av de andre ansatte gjorde noe som ikke bar bra for bedriften. Mannen svarte ikke direkte på det, men han spurte om jeg hadde lyst til å se en liste over alle de ANDRE skurkene hans firma hadde hindret i å utføre ugagn rundt om i RESTEN av verden.
«Jeg bryr meg ikke om resten av verden», sa jeg. «Du har nettopp hindret en av mine betrodde ansatte i å gjøre jobben sin. Hva har resten av verden med dette å gjøre?».
«I hele resten av verden har vi gjort en kjempejobb for mange små bedrifter som din. Der har vi hindret at svært mange skurker har kommet inn og ødelagt firmaer og arbeidsplasser.»

Jeg skulle akkurat til å komme med et veldig skarpt svar, da Windows kom løpende inn døren og fortalte at «Nå er sikkerhetsfirmaet nettopp ferdig med å gå gjennom firmaet. Og de har satt Meny i karantene igjen fordi han forsøkte å ringe hjem.»

Jeg lurer på å flytte hele firmaet utenlands. Ubuntu høres ut som et sted i Afrika, og de som kjenner til det sier at miljøet er mye bedre der. De sier faktisk at Ubuntu er så ivrige etter å få firmaer til å etablere seg der, at de IKKE krever husleie. DET er noe et lite firma som mitt kan vite å sette pris på...
Jeg må kanskje si opp en del av de ansatte, for det går rykter om at de ikke tåler klimaet der nede, men i Ubuntu har de forsikret meg om at de har MER enn kompetente erstattere. De sier også at kriminaliteten er lavere, så jeg trenger ikke TO sikkerhetsfirmaer. Kanskje jeg kan klare meg helt uten, om jeg bare er litt forsiktig med hvordan jeg jobber. Da jeg spurte dem om intern sikkerhet slik BGK hadde drevet med, så lo de av meg. «Det er ditt firma. Du velger hvem du vil ansette. I Ubuntu regner vi med at du vet hva du driver med. Vår jobb er å forsøke å hjelpe deg å drive slik du vil. Det betyr at hvis du savner Windows alt for mye, så har vi ansatte som kan hjelpe deg på en sånn måte at du FØLER det som du har Windows der fremdeles. Bare mindre anmasende.»
Jeg er veldig fristet til å flytte

(Min første erfaring med Windows 10)

Ok, så kom jeg meg aldri til Ubuntu.
Jeg ble sittende og slite med Windows isteden.
Men han kom med et veldig godt tilbud for en tid siden. I alle fall sa HAN at det var et godt tilbud.
Det var som følger: "Om ikke så alt for lenge kan jeg dra på kurs og lære meg en enda bedre måte å jobbe på. Jeg vet ikke når kurset vil være helt ferdig, og du kan selv velge hvor lenge jeg skal jobbe på gamlemåten, men når jeg først har lært alt det nye så kan du, akkurat når du vil, fortelle at "NÅ, Windows, skal du jobbe på den nye måten", og DA vil du se forbedringer. Og ikke bare det, om du sender meg på kurs nå, så koster det ingenting. Venter du et års tid, så må du betale for det."

Og jeg tilstår.
Jeg liker gratis kurs.
Spesielt når det er kurs jeg kan sende andre på.

Så ved første anledning sendte jeg Windows på kurs.
Og selvfølgelig sa jeg til ham, så snart han var klar, at han bare måtte begynne å jobbe på den "nye, effektive måten" med en gang.

Så det gjorde han.

Det første han gjorde var å kutte den trådløse forbindelsen vår med omverdenen.
"Det er ikke noe problem", sa han da jeg spurte hva som skjedde. "Du kan jo bare bruke kabel."
Jeg forsøkte å forklare ham at jeg ikke hadde noen kabel som var lang nok til å få jobben gjort.
Da så han surt på meg, og sa at jeg kunne, hvis jeg ville, instruere ham til å jobbe på gamlemåten igjen.

Så det gjorde jeg.

Uten at det spilte noen rolle for vår trådløse internettforbindelse. Den var like forsvunnet.
Som Windows tålmodig forklarte meg: "Du må jo ha internettilkobling for å kunne endre internettilkoblingen din. Spesielt når den ikke virker!"
Jeg forsøkte å forklare at det var HANS skyld at den ikke virket, men han bet ikke på den. "Det eneste du trenger for å få internettet ditt til å virke, er internett", forklarte han tålmodig. "Det kan da ikke være så vanskelig å forstå?"

så jeg krøp til korset og begynte å trekke ledninger.
Egentlig burte dette vært Windows sin jobb, men han forklarte, som om han forklarte til et barn, at det var MITT ansvar å holde grunnlaget for firmaet i gang. Og internettilgang var "grunnlag", og da var det MITT ansvar.
Jeg lurte på å ta opp "men det var du som kuttet forbindelsen", men det hadde ingen hensikt.

Jeg endte opp med ledning i veggen koblet til modem, med ledning fra modemet til router som står midt på gulvet, og ny ledning fra routeren til PC'en. Og under over alle under, jeg har nettilgang.
Jeg har også ledninger i ankelhøyde gjennom hele kontoret, men.. det er aldri feil å danse litt rundt, og... jeg har nettilgang!

Men Windows klarte ikke finne ut hva han hadde gjort for å ødelegge det trådløse nettet.

Og jeg kapitulerte.
Om det virkelig var så at den nyemåten å arbeide på var så mye mer effektiv, og om jeg allikevel ikke hadde trådløst nett, så var det kanskje like greit å be windows om å bruke det KABLEDE nettet til å jobbe på den nye måten.
Jeg mener, "mer effektivt arbeid kablet" kan jo kanskje være bedre enn "gammeldags måte å jobbe på, kablet".
Jeg vet ikke, men jeg forsøkte.

Og Windows responderte.

Og siden jeg er litt forsiktig av meg, så ba meg Windows fortelle meg hvordan han egentlig hadde tenkt å jobbe fremover. Ingen "La Windows gjøre som Windows vil" her.

Det første han hadde tenkt å gjøre var å ringe hjem hele tiden og fortelle hva han holdt på med.
"Men du jobber for meg," sa jeg "Hvorfor trenger du fortelle andre hva du gjør?"
"Fordi da blir jeg enda mer effektiv for deg," svarte Windows.
"Jeg vil jo tro du er mest effektiv om du jobber for meg og ikke forteller så mange andre om det", svarte jeg.
"Det viser hvor lite du vet," svarte Windows. "Om jeg bare forteller andre sånne småting som hvor du er, hva du jobber med, hva du søker på og andre små detaljer du ikke trenger bry deg om, så blir jeg MYE mer efffektiv når jeg jobber for deg."
"Hvor mye mer effektiv?" spurte jeg.
"Veldig!!!", svarte Windows.

Siden han ikke kunne svare skikkelig insisterte jeg på at han IKKE fikk fortelle noen hva han jobbet med.
Han prøvde å gjemme unna noen småting, og insisterte på at jeg faktisk måtte liste opp ALLE områder han ikke fikk lov til å fortelle hva jeg holdt på med. "Det er mer effektivt på den måten", sa han. "Så vet både du og jeg helt sikkert hva jeg har lov til å fortelle andre om arbeidet jeg gjør her."
"Ja, men jeg vil ikke at du skal fortelle NOE SOM HELST," sa jeg, og kjente at jeg begynte å bli irritert.
"Det vet du ikke før vi har snakket om det," svarte Windows fornøyd.
"Ok, så hva har du tenkt å fortelle om, da?" spurte jeg oppgitt.
"Kan vi ikke heller si det sånn at du må fortelle meg hva du IKKE vil jeg skal rapportere om? Det er så mye mer effektivt på den måten."

Vi brukte noen timer hvor jeg gikk gjennom ALT jeg kunne tenke meg at han kunne ha lyst til å fortelle om, og hver gang gikk jeg inn og sa "Dette skal du IKKE si noe om".
Windows var ikke blid, og nesten hver gang fortalte han meg at "dette gjør at jeg ikke kan gjøre jobben min effektivt nok".
Men jeg vant frem.

Det jeg IKKE fikk ham til å akseptere var at han ikke fikk lov til å gjøre forandringer på måten han jobbet på uten å fortelle meg om det. Det eneste jeg klarte å tvinge gjennom var at han ikke helt plutselig skulle restarte alle systemene i bedriften. Men det var også det hele.
"Dette blir mye mer effektivt," sa han. "Og du klarer uansett ikke å holde deg like oppdatert om hva som skjer som jeg gjør. Husk, jeg gjør dette for DEG."

Og jeg tenkte "det er kanskje mer effektivt enn den gamle måten å jobbe på.

Så skulle jeg se på noen bilder.
"DET kan jeg hjelpe deg med," sa Windows. "For jeg har en ny og mye bedre måte å vise deg bildene på.".
"Men," sa jeg, "vi var jo enige om at du IKKE skulle gjøre endringer på sånne ting. Jeg skulle selv spørre deg om jeg ville sjekke ut nye måter å gjøre ting vi gjør hele tiden på."
"Ja, jeg vet jeg sa det. Men jeg stoler ikke helt på deg, så det jeg gjorde var at jeg ikke satte de nye rutinene som STANDARD. Du må fremdeles fortelle, HVER gang du gjør noe du tidligere har gjort, om du vil jeg skal hjelpe deg å gjøre det på en NY måte, eller om du vil gjøre det på en gammel måte eller om du vil gjøre det som du alltid har gjort."
"Men du kan i alle fall fortelle meg hva jeg pleide å gjøre, sånn at jeg enkelt kan si "sånn vil jeg ha det,for det var sånn jeg f.eks viste bilder tidligere?"
"Nei, det ville gjort det for enkelt. Jeg lar deg foreta helt nye, velovervalgte valg, helt uten at du trenger være belemret med historikk og hvordan du pleide å gjøre det. Og jeg anbefaler at du lar meg gjøre det på den nye, effektive måten jeg har lært!"

"Så, vil du bruke den nye rutinen for å se på bilder, eller vil du bruke en av de gamle rutinene du har brukt før?"
"Jeg vil ha den jeg brukte til dette i går!"
"Ja, bare fortell meg hvilken det er, så skal jeg sørge for at vi bruker den. Hver gang vi ser på bilder av denne typen. Men du vet, bilder av ANDRE typer må du..."

Jeg må tilstå at jeg kjente jeg klemte ganske hardt rundt skrivebordskanten.
I mine øyne var dette kontratksbrudd.
Jeg husket nemlig tydelig at jeg hadde svart på spørsmålet "vil du bruke de nye, fantastiske rutinene Windows har lært til å se på bilder, spille musikk, se på film", og da svarte jeg "nei, jeg vil ta stilling til dette hver gang jeg..."
Ohh,,, jeg har SÅÅÅ problemer her!!!

Det eneste positive som har kommet ut av dette er at jeg helt plutselig har fått tilbake det trådløse nettet.
Windows tar selvfølgelig æren for det, selv om han ikke helt husker hva han gjorde.
Men som han sier "det er jo opplagt at du må ha tilgang til internett for å sikre at du har tilgang til internett".

Så sitter jeg her.
Windows jobber visstnok mye mer effektivt enn han har gjort før, men han nekter for en stor del å fortelle meg hva han gjør for noe.
Jeg tester ut en ny måte å spille musikken min på. Ikke den måten Windows foreslo. Og da endte jeg opp med en løsning som, helt uten å la seg stoppe, insisterte på å gjennomgå alle diskene mine og fortelle meg hvor mye musikk jeg har liggende, og hvordan den kan spilles.
Jeg mener, jeg VET hvor jeg har musikken. Jeg VET hvordan den kan spilles, Og JEG vil være den som forteller det, ejg vil ikke ha en hel masse løsninger som bruker TID på å være "effektive" for å fortelle meg ting jeg allerede vet.

I øyeblikket får jeg for lite informasjon fra Windows og for mye informasjon fra alt mulig annet... og jeg har ingen måte å kontrollere noe av det på.

Kanskje Ubuntu er løsningen allikevel.
De sier at det fremdeles kommer til å være gratis der, også 12 måneder fra nå.
Og det er jo mer enn man kan si om "forbedringskurset" til Windows.

Han har blitt så hemmelighetsfull at vi omtrent ikke snakker sammen.

Han tok tilbake oppgavene til Meny uten å spørre engang.
Så ble han sittende i et hjørne og klynke fordi han ikke fant noe å lage meny om siden jeg hadde skrudd av indekseringen.
Da jeg spurte om han var sur fordi han ikke kunne rapportere om indekseringen nektet han å svare.

Men han mumlet noe om at jeg ikke brukte de mulighetene kurset han hadde gått på ga meg.
Om jeg bare ville bli voksen og akseptere at jeg ville få en mye bedre virkelighet om han fikk lov til å synkronisere Facebbok, Google og alt jeg gjorde til en "pakke", så ville alt bli bra.
Han lovet meg til og med at annonsene jeg så på ville bli morsommere fordi de da ville være mer relevante for meg...

Og jeg må tilstå at jeg sitter her og lurer på om jeg har gått for langt.
Om jeg kan fortelle Windows at jeg vil han skal glemme alt han har lært på kurset, sånn at vi kan gjøre alt på gamlemåten igjen.
Så kan jeg heller vurdere, om et å eller så, om jeg skal sende ham på et oppfriskningskurs...

Og vi har jo alltid Ubuntu!

Fantastisk! Eg har fått ein del pop-ups frå vår felles ven Windows i det siste, der han tilbyr seg å vidareutdanne seg til Win10 heilt gratis. Etter å ha sett dine erfaringar trur eg at eg vil verna om hans noverande utdanningsnivå, sidan han gjer akkurat det eg trenger utan protester eller lange diskusjonar!

Vel, etter den litt tøffe oppstarten, har ting roet seg.
Kjører du Windows 8 i dag, så ville jeg uten videre oppdatert til Windows 10, for DER ser du positive forbedringer (synes jeg).
Jeg liker selvfølgelig ikke den "Windows ordner alt", og hater den "forsøker å ringe hjem".

For min egen del kan det se ut som Windows også krasjet en database... eller ikke selve dataene, men indekseringer...
Programmet nektet i alle fall å starte, og jeg måte bygge databasen på nytt igjen.
ETTERPÅ ser jeg at det som kan ha skjedd er at Windows la inn "sikkerhet" på den harddisken, sånn at den databaseindeksen jeg fikk beskjed om at var "ødelagt" kanskje bare manglet "lese/skrive-rettigheter".
(EN av tingene systemet gjorde var å endre tilgangene til ALLE harddiskene mine.)

Windows 10 ser ut til å fungere.
Min løsning er:
- slå av "ringe hjem" der det er mulig. (og det ER noen forskjellige menyer du skal innom)
- slå av indekseringen (jeg har andre programmer til det) MEN det dreper startmenye som ikke kan finne noe når man skriver/søker på programmer. Så: man trenger egen startmeny og.
- slå av flest mulig av de andre "hjelpefunksjonene" som innebærer datainnsamling.
- google litt, og finn og kjør et par komandoer og script som rydder enda litt opp i hva windows gjør.
- bruk tid på å sette Windows opp sånn DU vil den skal være (og det tar tid å få alt "tilbake" siden den "glemmer" alt og foreslår "jeg har nye programmer som kan gjøre dette".)

Med Windows 7 kan man godt vente
Med Windows 8 ville jeg som sagt oppgradert ganske omgående.

Det er godt å høyre at du begynner å komme overens med herr Windows! Eg har Win7, og har vore strålande fornøyd sidan dag 1! Eg var ein periode belemra med Windows Vista på jobb-pc'en, maken til dramadronning skal ein leite lenge etter!

"Er du sikker på at du vil gjere dette?"
- Ja.
"Er du heilt sikker på at du vil gjere dette?"
- JA har eg jo sagt!
"Beklager, du trenger administratortilgang for å lagre filer i denne mappa. Kontakt systemansvarlig."
- Men eg oppretta jo nettopp denne mappa!
"Beklager, du trenger administratortilgang for å lagre filer i denne mappa. Kontakt systemansvarlig."
- Ha! No har eg deg! Eg kan lagre filer i denne mappa i staden for, og kopiere dei inn i rett mappe! Du såg ikkje den komme ditt spøkelse!
"......" (Starter surmulande ein eller annan intern prosess som får maskina til å låse seg heilt i ti minutter.)

Jeg bestemte meg for å vente litt med å flytte til Ubuntu. «Gratis husleie» høres greit ut, men så var det dette med å være vant til noe...

Men jeg fant ut at det var på tide å evaluere jobben til Windows, sånn at jeg hadde argumentene klare om han skulle begynne å mase om lønnsforhøyelse eller annet.

Windows skal også fungere som bibliotekar, og holde orden på alle filene i firmaet mitt. Derfor var det naturlig å starte evalueringen ved å innkalle en «bibliotek-sjekker», altså en frittstående konsulent som kan se hvor god jobb Windows egentlig har gjort på biblioteket.

Bibliotek-sjekkeren var sjokkert.
«Jeg vile arkivere filene alfabetisk, nummerisk, alfanummerisk eller noe annet som virker logisk for meg. Og absolutt ha arkivert en hel fil på ett sted.
Windows har ikke gjort det. Han har startet hver arkivrunde på begynnelsen av lagerrommet du bruker som bibliotek. Og med den filen som han tilfeldigvis hadde øverst i bunken. Så har han gått innover i rommet, og funnet en ledig plass. Så langt er alt bare halvveis galt. Det virkelig gale oppstår når han finner ut at det ikke er plass til hele filen på den plassen han har funnet. Du og jeg ville, om vi ikke hadde mer system i arkivtenkingen vår, iallefall testet ut neste fil i bunken for å se om den får plass. DET har ikke Windows tid til, så han river av en bit av filen sånn at den passer i hullet, og tar med seg resten av filen videre innover i lageret. Ved neste ledige plass putter han resten av filen (om det er plass, ellers river han den biten som ikke passer, og tar den med videre.). Sånn gjør han til han er ferdig med arkivrunden.»

Kanskje han er redd for mørket på den innerste delen av lageret. Hva annet kan være grunnen til så dårlig plassutnyttelse? Størstedelen av lageret er TOMT. DET har til og med Windows klart å fortelle meg.

Bibliotek-sjekkeren fortalte meg at jeg snarest burde lime sammen igjen de filene Windows hadde delt, og forsøke å lagre dem på en slik måte at vi hadde plass til hele filen på ett sted.

Jeg kalte Windows inn på kontoret mitt, og konfronterte ham med dette.
«Ingen fare», sa han. «Jeg fører en egen liste, et register, over hvor hver enkelt fil er. Alle delene av filen. Siden jeg er så rask, så går det lettere for meg å plukke opp det registeret jeg bærer med meg, lese av hvor jeg har lagt filen, hente alle delene, og gi deg en virtuell kopi av den komplette filen».
«Virtuell kopi? Betyr det at når jeg ber deg hente en fil, så henter du bare en kopi?»
«Selvfølgelig», svarte Windows. «For det betyr at om du ikke gjør endringer i filen, så trenger jeg ikke sette den på plass igjen. Du kan bare kaste den virtuelle kopien. Jeg har til og med satt det opp sånn at jeg ikke trenger å hive den virtuelle kopien i søplebøtta når du er ferdig med den.»
«Og hva skjer når jeg gjør endringer i en fil?»
«Da går jeg tilbake dit filen er laget, og gjør om på denne sånn at det stemmer med de endringene du har gjort. Og oppdaterer registeret mitt tilsvarende..»

Nå var jeg forvirret. For det hørtes ut som Windows mente det gikk raskere å lese gjennom hele registeret hver gang han lette etter en fil, og deretter løpe frem og tilbake på lageret for å sette sammen, av alle ting, en KOPI av filen, og bringe meg KOPIEN, heller enn å føre en korrekt liste hvor hver enkelt fil hadde EN plass, og hente den filen jeg ba om. Jeg var sikker på at jeg misforsto noe her.

En rask sjekk med Windows, bare avbrutt av at han MÅTTE fortelle meg at han faktisk var ferdig med noe annet jeg hadde bedt ham om (han påstår han multitasker, men jeg VET at det bare betyr at ingen oppgaver har 100% av oppmerksomheten hans. Eller rettere, ingenting av det JEG ber ham om har 100% av oppmerksomheten hans. Hans egne oppgaver tar av og til 100% av hans oppmerksomhet OG 100% av min oppmerksomhet der jeg må sitte og se at han teller i vei på det han driver med), avslørte at jeg ikke hadde misforstått noe som helst.

Jeg ba om å få se dette registeret, og han rakte meg en lang liste med data.
Det var interessant lesing.
Det var lister over ansatte som ikke lenger jobbet i firmaet, og lister over filer jeg vet jeg ba Windows kaste for lenge siden.
Jeg måtte spørre hva dette var for noe.
«Det er en lang liste å holde orden på. Av og til gjør jeg feil.»
«Jeg vil gjerne at du retter opp den listen, og sørger for at den er oppdatert til enhver tid.»
«Men det er jo ikke noe problem. For så lenge du ikke spør etter gamle ansatte eller kastede filer, så bruker jo ikke jeg noe tid på å lete etter dem. Og hvis du spør etter dem, så vil jeg jo ikke finne dem. De eneste gangene de er et problem, det er sånn som nå, når du faktisk leser den listen. Husk, jeg leser så mye raskere enn deg, at... Du trenge rikke bry deg med det registeret i det hele tatt!».

Jeg tror jeg på ett eller annet vis har såret følelsene hans her. Bare fordi jeg ikke ser at det er smart å ha en liste som inneholder feil, bare fordi vi ikke kommer til å lete etter akkurat de «gale» referansene uansett...

Jeg sendte Windows ut for å sjekke at vaktselskapene gjorde jobben sin, uten å sette Meny i karantene igjen.
Så tok jeg frem telefonen og ringte litt rundt.

Joda, det var mange som kunne hjelpe med den «gale» listen til Windows.
Jeg bestemte meg for å ta inn en av dem på prøve.
Han kalte seg RegisterRenser, og fortalte at han kunne hjelpe meg en måneds tid uten betaling. Han kjente sånne som Windows, og jeg kom helt sikkert til å trenge hans tjenester også etter den første måneden.

Jeg ba ham sørge for at Windows ga ham tilgang til registeret, og få sjekket hvor korrekt det egentlig var.

Det tok ikke lange tiden før han kom tilbake til meg med en liste over feilene. «Dette registeret er det verste jeg har sett», sa han. «Sånn som Windows har herjet rundt her, så kommer jeg til å ha jobb hos deg til jeg går av med pensjon.»
«Vel,» sa jeg. «Hva er problemet?»
«Enkelt sagt, så har Windows hos deg en liste som sier at 23 av dine tidligere ansatte, blant annet Open Office, fremdeles jobber i bedriften. 57 av de filene du har kastet i det siste, har han fremdeles liggende som «aktive» i register-listen. 347 av referansene til hvor filer er lagret, stemmer ikke – filene er lagret andre steder. Og 847 av filene registeret refererer til er filer du absolutt ikke trenger for å drive dette firmaet forsvarlig.»

Jeg var imponert. «Du har vært her i mindre enn en halv time, og du kjenner allerede bedriften så godt at du vet hva vi driver med? Og du vet det så godt at du med sikkerhet kan fortelle meg at vår drift ikke trenger de 847 filene?»
«Nei, nei, nei. Du misforstår. Jeg kjenner ikke DIN bedrift i det hele tatt. Men jeg kjenner VANLIGE bedrifter. Og siden jeg antar at din bedrift er helt vanlig, så har jeg foretatt en analyse av biblioteket ditt basert på kriteriene til VANLIGE bedrifter. Jeg vil på det sterkeste anbefale at du lar meg rydde opp i henhold til hva som er NORMALT. Da vil biblioteket ditt fungere raskere, og selv om Windows ikke sier noe om det, så vil han sette pris på den oppryddingen vi har gjort.»

Jeg tenkte meg litt om. Drev ikke jeg et vanlig firma? Det var vel ingenting med min måte å sette opp , administrere og drive denne bedriften på som avvek vesentlig fra hvordan andre drev sine bedrifter. Og når RegisterRenser var så sikker på at dette kom til å bli en bra opprydding...

Jeg ga RegisterRenser fullmakt til å rydde opp i biblioteket og listen til Windows. Han plukket litt en stund, så kom han tilbake og fortalte at han var ferdig. «Og husk du har 29 dager igjen før du trenger betale for mine tjenester.»

Dagen etter, da jeg kom på jobb, sto Windows og ventet på meg. «Det har skjedd noe her», sa han. «Registeret mitt...»
«Ja, er det ikke flott?» spurte jeg. «Nå har du et register som viser hvilke filer som er på biblioteket, og hvilke ansatte som faktisk jobber for oss.»
«Nei,» sa han. «Jeg har en liste over hvilke filer som ligger på biblioteket, og jeg har en liste over hvem som skulle jobbet hos oss. Jeg har også en liste over ansatte som forteller at de ikke kommer til å jobbe idag fordi noen har fjernet arbeidsinstruksen deres.»
«Fjernet arbeidsinstruksen? Hvordan har det skjedd?»
«Jeg vet ikke. Sist jeg gikk gjennom biblioteket, så sjekket jeg med hver enkelt ansatt at arbeidsinstruksen deres var på plass. Men idag, når de kommer på jobb, så er arbeidsinstruksen fjernet.»

OK, jeg er ikke dummere enn at jeg skjønnte at det er jeg som er synderen. Eller rettere, RegisterRenser er synderen, men han har jo ikke gjort noe annet enn jeg har bedt om.
«Jeg har ødelagt mitt eget firma., det kommer til å ta timer å rydde opp. Jeg er en idiot. Jeg skulle hatt en tidsmaskin for å fikse dette.»
Windows lyste opp. «Hvis du ikke sier det til noen, så kan jeg fortelle deg at jeg faktisk HAR en tidsmaskin. Jeg kan gjøre det sånn at hele bedriften blir sånn som den var igår før RegisterRenser kom på besøk. Da vil alle gå tilbake til arbeidet om om ingenting har skjedd.

Jeg fikk dårlig samvittighet for alle de stygge tingene jeg har sagt om Windows. Fyren har en tidsmaskin! Genialt.
Jeg ba ham sette igang.
«Det kommer til å ta litt tid», sa han. Akkurat som om det skulle bekymre meg nå. Tidsmaskin!!!

Windows ber meg gå ut en tur, og komme tilbake senere.
Jeg gjør som jeg får beskjed om.
Når jeg kommer tilbake møter jeg en litt slukøret Windows. «Det er fremdeles idag. Jeg klarte ikke å få tidsmaskinen til å fungere. Og i forsøket så har jeg gjort flere av de ansatte sinte, så nå er det nesten ingen av dem som vil jobbe for deg. Jeg tror nesten du må sette opp hele bedriften på nytt. Men du kan jo se lyst på det. Når du har satt opp bedriften på nytt, så kan vi velge å ansette bare de vi faktisk VIL ha med oss videre. For det VAR jo endel ansatte her som nesten aldri gjorde noe.»

Av en eller annen grunn er han overbevist om at HAN får fortsette å jobbe uansett hva som skjer. Jeg bør kanskje sjekke om MAC har noen råd.

Jeg skjønner usikkerheten omkring å skulle venne seg til noe nytt, men jeg er ganske sikker på at du vil bruke mye mindre tid på å venne deg til det nye i Ubuntu enn du vil bruke på alle problemer med Windows (inklusive alt Windows skal bruke så lang tid på og gjøre i flere lange omganger).

Jeg har ikke rørt Windows på mange år bortsett fra nå nettopp da jeg hjalp min far med å komme i gang med ny maskin (med Win7). Er veldig glad for at jeg ikke skal røre Windows på lenge igjen (bare han greier seg selv ei stund).

Når det gjelder mac, så har jeg hatt et par av dem og vært rimelig fornøyd, men jeg gidder ikke ha noe å gjøre med Apple lenger pga. politikken deres (jeg liker ikke at de skal kontrollere og begrense så mye som mulig hva jeg skal ha lov til å gjøre på dingsene jeg har kjøpt bl.a. + at de ikke vil ta imot reklamasjoner - mulig det siste har bedret seg, det vet jeg ikke).

Jeg er heller ikke så veldig glad i apples kontrollpolitikk.
Jeg har en ide om at de ville ta nesen din om de så deg plukke i den med fingeren, med begrunnelsen "du bruker et redskap som er tiltenkt styring av Apples produkter ("fingeren"), på noe som ikke er offisielt godkjent som et Apple-produkt (nesen). Vi finner det derfor helt naturlig at du overdrar eiendomsretten til det fornærmende produktet (nesen) til nermeste Apple-representant".

I Ubuntu regner vi med at du vet hva du driver med.

Jeg tror det er flere enn jeg som ikke er helt sikre på hva de driver med ...

Vel, om du vil ha et forholdsvis seriøst svar:
Ubuntu er som Windows, altså et operativsystem for PC.
Bortsett fra noen små forskjeller. Som at Ubuntu er GRATIS. Og fungerer.

Personlig er jeg av den oppfatningen at Windows prøver litt for hardt. Du skal ikke trenge å fortelle maskinen hva den skal gjøre, for det skal Windows allerede ha gjettet på.
Du skal ikke behøve å gjøre vedlikeholdsarbeid mm, for det har Windows kontroll på.
Du SKAL starte programmer, men det er absolutt mulig Windows ikke er enig eller skjønner hva du vil, og da må du regne med å starte programmet en gang til.

Jeg slo av "autoplay"-funksjonen på mine maskiner (Det er den funksjonen som gjør at når du putter en musikk-cd i cd-spilleren på pc'en, så starter musikkavspillingsprogrammet ditt. Og når du putter en video-dvd i dvd-spilleren til maskinen, så starter video-avspillingsprogrammet.) Etter at jeg slo av autoplay, og sa "ingenting skal starte på min maskin uten at jeg fysisk BER om det", så starter bare halvparten av CD/DVD-ene jeg putter i maskinen automatisk. Hvilken del av "slå av" som maskinen ikke forstår (eller bare forstår halvparten av) er jeg ikke sikker på.

Det hevdes, av de som kan sånt (eller later som), at den Linux-baserte Ubuntu-operativsystemet jobber "renere", altså gjør mindre av det du ikke ber om at blir gjort.

Jeg bruker windows-maskiner, men kjenner av og til at det er som å ville ta en dusj og få beskjed om at "det kan du ikke, for windows vasker middagsserviset i badekaret". (Mao tanken er god, men gjennomføringen (og oppbyggingen) mangler litt.). Middagsserviset trenger nok vask, men IKKE i badekaret, og absolutt IKKE i badekaret når JEG vil dusje. Men når du bruker Windows, så har du ikke noe valg, du er prisgitt Windows prioriteringer. Jeg TROR det er fordi Microsoft mener at vi som brukere er for DUMME til å vite hva vi vil. Derfor "fikser" de alt for oss, sånn som vi BURDE ha villet ha det.

Høres jeg bitter ut?
Absolutt;)

Takk for seriøst svar på en litt useriøs kommentar. Jeg er kun en enkel pc-bruker (Windows!) og har lite å bitre meg over. Lykke til med fortsettelsen!

Beskrivelsen står til terningkast 6, minst ! Jeg er stadig i konflikt med Windows på min pc, senest nå i kveld. Kveldens "kamp" endte uavgjort.

Bra jobbet!
Hvis jeg hadde turt å føre regnskap, så tror jeg pc'en min ville stått som vinner på poeng.

To tomler opp, dette var veldig artig lesning. Alle som har hatt pc en stund og kranglet med windows, kjenner seg igjen her skulle jeg tro:)

Veldig bra.

Takk:D

Takk for god lesning!! Å, som jeg er glad i min lille Mac...

Å, som jeg misunner deg en Mac...

Bare å velge en neste gang det... En gang mac, alltid mac, sies det. Tror de har rett. Jeg falt for en MacBook Air på ca 1000 gram da den gamle laptopen var inn til service (pga teknisk kollaps, ja!!) i tre uker... Office for Mac er pokkert ta meg (ops! kraftsalve identifisert!) 20 reiser bedre enn den gamle words-pakka jeg hadde - så god at jeg har vurdert at jeg trenger ikke Scrivener...

Gamleslasken er tilbake med ny harddisk (og virker fortsatt ikke) og skal egentlig friskmeldes. Hadde egentlig tenkt å gi den til guttungen, men vet ikke om jeg vil min egen lille sønn så vondt... han får vel en Mac han og...

Du vet at Scrivener egentlig er et Mac-program. Og etter sigende VESENTLIG bedre i Mac-versjonen?
(Nei, jeg får fremdeles ikke betalt for å reklamere for Scrivener, og vil neppe få det om jeg ber om det heller.)

Ja, jeg vet det, men jeg er ingen forfatter. Jeg bare lager lange dokumenter i blant... hehe ;) Har prøvd Scrivener på den gamle Windows-maskinen, lett å komme i gang, men jeg holdt ikke styr på alle funksjonene. Fint å samordne slektdokumenter der. Men nå har jeg opprettet profil på MyHeritage, men jeg tviler på om jeg gidder å betale for utvidet pakke (mer enn 250 personer i treet), for det er litt for tungmanøvrerbart. Men programmet søker opp annen slekt, og det er kult! Så Office holder for meg nå.

Uansett, der har du én god grunn til til å velge en Mac! Scrivener! Flott program, alt i alt.

Heia Ubuntu. Det er virkelig en frihets følelse å bruke det fremfor Windows.

Dette var noe av det mest underholdende jeg har lest på lenge, du burde sende den inn andre steder også! Fikk meg så absolutt i godt humør igjen!

Takk for hyggelig kommentar, selv om jeg er redd interessen for mine skriverier er noget begrenset ;)

Våknet akkurat etter en natt med dårlig søvn og denne historien bedret humøret med en gang. Takk!

:-)))) Når, om og viss du får en jobb med "reelle" medarbeidere så vil denne passe ypperlig på et julebord eller lignende :-))))

Det var herlig lesning på morgenkvisten,hehe.
Takk for at du delte historien med oss her på bokelskere, den var knakende god :)
Dine "ansatte" har vel også lest dette, så nå må du bare håpe på at de tar det til etterretning.